«NSR glemte å være gode ledere»

Av

Da Erna Solberg sleit med å få flertall for sitt budsjett, ble det stilt spørsmål ved hennes lederskap. Når Aili Keskitalo ikke greide det samme, blir det stilt spørsmål med dem som får flertall for sitt. Hvordan endte vi her?

Vibeke Larsen

Parlamentarisk leder
Arbeiderpartiet
Vesthavet krets

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Illustrasjonsbilde. (Arkivfoto: Oddgeir Isaksen)

Illustrasjonsbilde. (Arkivfoto: Oddgeir Isaksen)

DEL

Prøv iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder for kun 99,-

LeserbrevForrige uke måtte det mindretallsledede NSR-rådet tre av. En nesten samlet opposisjon på Sametinget hadde ikke lengre tillit til NSR. Det handler om mangel på anerkjennelse av opposisjonen, at de forfordeler Sametingets penger til sine egne, og ryggløs styring på opposisjonens budsjetter. Dette kunne ikke vare. For andre gang har NSR måtte kaste kortene.

For å forstå vanskelighetene NSR har satt seg i, må man tilbake i tid. Da vi i 2013 satt NSR i sametingsråd var vi klar på at vi langt fra er enig i NSRs politikk, og at et mindretallsråd må søke flertall i plenum fra sak til sak.

Da budsjettet for 2014 skulle legges la Ap, Àrja, Åarjel-Saemiej Giёlh og Høyre frem et budsjettforslag i komiteen som også fikk uttrykt støtte fra Nordkalottfolket. Da skjedde det noe som er uvanlig i politikk. NSR, altså Sametingets politiske ledelse, stilte seg bak opposisjonens budsjettforslag. Men ikke før hadde vi lukket komitédøra, kunne vi lese i media at NSR var veldig fornøyd med at VI støttet DERES forslag.

Til tross for påtale for denne typen oppførsel registrerer vi, noe oppgitt, at denne tendensen har fortsatt i sak etter sak. Når tillit skal bygges må man både være redelig og ydmyk. Dette er noe NSR selv må ta ansvar for, spesielt når de satt i mindretall. Det greide de ikke.

Når NSR fremstår som fornærmet over at de ikke var invitert inn i årets budsjettforhandlinger mellom Ap, Árja og Høyre er det på sin plass å påminne NSR om at ingen andre partier var invitert inn i fjorårets budsjettforhandlinger mellom Ap og NSR. I fjorårets budsjettdebatt fremstilte ingen av de andre partiene seg som fornærmet og ofre, men de argumenterte selvsagt for eget budsjett og mot vårt felles budsjettforslag. De utøvde opposisjonspolitikk.

Arbeiderpartiet er også på Sametinget for å fremme og utøve vår politikk. Det er et mandat vi ikke tar lett på, og budsjett er det viktigste instrumentet for det. Dette handler nemlig om forskjell mellom opposisjon og posisjon.

Vi var klare på:

-At kommunene skulle beholde sine 10 millioner i språkutviklingsmidler

-At nye tiltak må vike til fordel for å sikre allerede eksisterende institusjoners driftsgrunnlag

-At midler til læremidler ikke kan reduseres

-At de samiske forlagene må ha avklarte rammevilkår og ikke leve i uvisse

-At tiden er inne og overmoden for å satse mer på barns språkutvikling og skape likeverdighet mellom de samiske språkene.

-At tospråklighetstilskudd må kunne brukes til språktiltak i skole og barnehage

Våre kritikere bør svare oss: Hvorfor skulle vi la være å jobbe for disse sakene i budsjettet?

I tillegg har vi de siste årene sett en urovekkende og tydelig monopolisering av samekulturen, ledet av NSR. Man har strøket støtten til partipolitiske uavhengige kulturorganisasjoner. Sametingsrådet har blitt satt spørsmålstegn med legitimiteten til både språksentra som eies av kommuner og kommunalpolitiske valgte samepolitiske utvalg. Og kommuner har ikke kunne vært arrangør av 6. februar med støtte hos Sametinget.

Alt har i større og større grad blitt lagt til rette for at sameforeninger tilknyttet NSR skal gis monopoltilgang på midler fra Sametinget. Dette er en utvikling vi i Arbeiderpartiet har vært bekymret for og ikke lenger kan godta. Vi er nødt til å sette bremsene på for dette. Samekulturen eies av oss alle – ikke bare av noen få.

NSR sitt sorti på Sametinget endte forrige uke med det som altfor ofte har vært deres problem: De forkastet egen politikk og stilte seg bak andres – i dette tilfellet Ap, Àrja og Høyres budsjett. Dermed mistet de ikke bare flertallet, men hele grunnlaget for det viktigste styringsdokumentet sitt.

Det bør ikke komme som en overraskelse at opposisjonen viser manglende tillit til NSRs styring av Sametinget. Politikken deres falt mens de klamret seg til taburettene.

I ettertid er det merkelig å lese at opposisjonen klandres for dette.

Til det er det bare en ting å si: Ledelsen har alltid ansvaret.

I dette tilfellet NSR.

Artikkeltags