Nei, Finnmark er ikke for lite

REKRUTTERER JURISTER: Kontoret for voldsoffererstatning er en av flere statlige arbeidsplasser i Vardø. Her kommer jurister fra hele landet for å jobbe. Mens mange blir en stund for så å søke andre utfordringer, er det noen som velger å bli.

REKRUTTERER JURISTER: Kontoret for voldsoffererstatning er en av flere statlige arbeidsplasser i Vardø. Her kommer jurister fra hele landet for å jobbe. Mens mange blir en stund for så å søke andre utfordringer, er det noen som velger å bli. Foto:

Historien har vist at Finnmark godt kan ta på seg store statlige oppgaver. Derfor blir det for lettvint å argumetere med at fylket er for lite til å stå alene, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerFinnmark alene er ikke stort nok til å påta seg de nye oppgavene regionene skal få. Det er mantraet vi har fått høre det siste året. Selv statsminister Erna Solberg sa det da hun holdt sin halvårlige pressekoferanse i juli.

«At Troms og Finnmark ikke vil slå seg sammen, blir en utfordring for hele regionreformen. Finnmark er et veldig lite fylke i befolkningsantall. Skal du overføre oppgaver og tjenester trenger du et større befolkningsgrunnlag,» sa hun ifølge NTB.

Dette til tross for at det fortsatt er helt i det blå hvilke oppgaver det er snakk om. Vi vet altså ikke hva de nye regionene skal gjøre, men at Finnmark har for få innbyggere til å få det til, det er uansett sikkert.

Eller er det?

Det som i hvert fall er sikkert, er at Finnmark har blitt møtt med det argumentet mange ganger før. Ikke minst gjelder det Vardø kommune, som ropte høyt da flere statlige kontorer skulle desentraliseres tidlig på 2000-tallet. Gammelordfører Rolf Einar Mortensen (Ap) har tidligere fortalt om den politiske innsatsen som ble lagt ned for å få det til. Han var nyvalgt ordfører den gangen det som skulle være flaggskipet innen hvitfiskindustrien, Aarsæther-anlegget på Svartnes, ble nedlagt i 2002 etter kun ni måneders drift.

«Det var jo et forbanna svik for alle. 150 ansatte, kvinner og menn, var fri for jobb over natta. Arbeidsledigheten var på 20 prosent. Det var mange tunge stunder på ordførerkontoret. Venner som troppet opp fordi de ikke hadde penger til treningsavgiften til ungene,» sa Rolf Einar Mortensen da han fortalte historien om sin regjeringstid på en fortellerfestival i Vardø i 2013.

I forkant av denne nedleggelsen hadde også flere statlige arbeidsplasser flagget ut fra Vardø. Altså måtte noe gjøres dersom den negative befolkningsutviklingen skulle bremses. Vardø kommune tok fatt på to ting: Å kutte kostnader i egen organisasjon og å kjempe for å få nye arbeidsplasser. I utgangspunktet hadde Mortensen tenkt at de nye oppgavene burde handle om fiskeri, men da Kontoret for voldsoffererstatning og Nav Lønnsgaranti plutselig ble tema, valgte han å tro på at det skulle gå an.

«Det eneste jeg hadde fokus på var å produsere fisk, for det er jo det vi alltid har gjort, det er det vi kan. Så ringte Viktor Normann og sa at nå skal vi ta å flytte voldsoffererstatninga til Vardø og lønnsgarantien til Vardø. Det første jeg tenkte var herregud, hva skal jeg si hjemme? Jeg gruet meg som en hund til å fortelle det til formannskapet. Men jeg måtte jo bare si at det var kjempeflott,» fortalte Mortensen i 2013.

Siden har både voldsoffererstatninga, lønnsgarantien, sjøtrafikksentralen og politiattestkontoret blitt lokalisert til Vardø. Alle er statlige arbeidsplasser som tjener hele landet fra den kommunen som ligger så langt nordøst i landet det går an å komme. Men på veien dit møtte altså Rolf Einar Mortensen motstand som ligner dagens regionreformdebatt.

«Jeg jobbet tett opp mot sentrale myndigheter for å sikre Vardø disse oppgavene. Da kom også argumentet om at Vardø var for lite, og at vi ville slite med å få nok kompetanse til å dekke oppgavene. Jeg pleide å si at man må se edruelig på det, det argumentet faller på egen urimelighet,» sa Mortensen til iFinnmark i august.

Han har derfor vanskelig for å spise påstanden om at Finnmark er for lite til å ta på seg nye oppgaver.

«Når man klarer å ivareta flere av de nasjonale oppgavene i Vardø i dag, hvorfor skal man ikke klare de nye oppgavene i Finnmark? Vi har jo Alta, Kirkenes, Hammerfest og Vadsø. Sistnevnte by har jo fått ansvaret for sykehusinnskjøp for hele landet, og det er en suksesshistorie,» sier han.

Han får støtte av stortingsrepresentant fra Finnmark, Runar Sjåstad (Ap). Han viser til en rundspørring avisa Klassekampen hadde til medlemmene av Ekspertutvalget for nye oppgaver til regionene. Spørsmålet var om Finnmark har folk nok til å klare det som er foreslått. Over halvparten svarte ja.

«Gode kompetansemiljø klarer å rekruttere høyt kvalifiserte fagfolk. Det viser seg gang på gang. Det er heldigvis også slik at mange ønsker å bo i Finnmark, uansett hvor i landet de kommer fra,» mener Sjåstad i et intervju med Finnmarken i dagens avis.

Det er ingen tvil om at Vardø har lykkes med å etablere og ivareta kompetansen på de statlige kontorene kommunen er sete for i dag. De gangene det har blåst rundt arbeidsplassene, er det på grunn av foreslåtte budsjettkutt over statsbudsjettet, og ikke fordi det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Snarere tvert imot: Da kontoret for voldsoffererstatning lyste ut to sommervikariater i år, fikk de rundt 50 søkere. Det var 20 færre enn i 2017, men samtidig hadde de i år stilt krav om at søkerne måtte ha fullført fire av fem år på juriststudiet.

Det samme gjelder Sykehusinnkjøp HF i Vadsø, som har vokst seg større og større etter hvert som årene har gått. Også her er det truslene utenifra som har skapt uro, for eksempel da debatten om lokaliseringen av hovedkontoret i den nye organisasjonen sto på som verst i 2015.

Finnmarken har gjentatte ganger møtt personer som kommer sørfra, og som har tatt en beslutning om å flytte til Finnmark for å ta en spennende jobb. Blant de mange eksemplene er Ivar André Holm, som kom til voldsoffererstatinga i Vadsø som praksisstudent. Det resulterte først i et halvt års engasjement, og videre fast jobb.

«Nå har jeg vært her i fire og et halvt år, og jeg har vel på en måte slått anker. Så noen av oss blir værende en stund,» sa han til Finnmarken i desember 2011.

Nå, sju år seinere, er han fortsatt i Vardø, og jobber som seksjonssjef for erstatning på Kontoret for voldsoffererstating.

Disse historiene er det mange av, og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg utgjør selv en av dem. Akkurat som Ivar André Holm, kom jeg til Vadsø som praksisstudent, det ble til vikariat og senere fast jobb og nå har jeg vært her i til sammen rundt ni år. Jeg er fra Oslo, men jeg trives i Finnmark. Det er et faktum jeg må svare for hver gang jeg møter nye mennesker. Hvordan kan det ha seg at en med min bakgrunn har valgt å bo akkurat her?

For meg har valget vært enkelt. Jeg har fått tillit og ansvar og muligheten til å utvikle meg i utfordrende jobber. Jeg lever blant mennesker som ikke er redd for å snakke fra levra. Jeg har både fjell og fjord i gangavstand. Jeg har kafeer og butikker, og selv om det alltids er noe jeg kan savne, har jeg muligheten til å nå resten av verden via fly dersom det trengs. Kort fortalt: Det går an.

Derfor tror jeg også at det er mulig å rekruttere kompetanse når jobbene er spennende. Kompetanse skaper attraktive arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø, og med dét lysten til å bli. Også dette handler i stor grad om politikk: Hvis vi vil at det skal bo folk i hele landet, må vi også sørge for at det er jobb å få.

Så er det selvfølgelig sånn at noen tjenester trenger en viss brukerstørrelse for å kunne bli så gode som vi vil den skal være. Når lederen for Ekspertutvalget for nye oppgaver, professor Terje P. Hagen, begrunner hvorfor han tror Finnmark blir for liten alene, trekker han fram et mulig ansvar for barnevernet som eksempel.

«Barnevernet er veldig spesialisert. For eksempel er institusjonene blitt betydelig spesialiserte. Hvis fylkene skal overta disse oppgavene, er det vanskelig å fortsette en slik spesialisering med et lavt befolkningsgrunnlag,» har han uttalt til Aftenposten.

Uansett hvordan en vrir og vender på det, er nøkkelen til løsning det samme. Hvilke oppgaver de nye regionene skal løse, må på bordet før den virkelige diskusjonen om sammenslåing kan tas.

Å si at Finnmark er for lite før dette er klart, er i hvert fall for enkelt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags