Motstanderne av regionreformen hevder at den vil føre til sentralisering, fordi de frykter at mye makt og mange oppgaver vil havne i Tromsø. Men da forveksler de forberedelser og tilrettelegging med innholdet i reformen.

Sammenslåing av fylkene og omorganisering av administrasjonen er forberedelser og tilrettelegging for reformen. Imidlertid synes det som om mange tror at det er sammenslåinga og omorganiseringa som er selve reformen, men det er det ikke. Innholdet i reformen er styrking av det regionale nivået gjennom desentralisering og demokratisering. Desentralisering ved å flytte oppgaver fra nasjonalt til regionalt nivå, demokratisering ved å samordne statlig organisering med regionene, og dermed øke samspillet med folkevalgte organer på region-nivå.

Behov for reform

Flere utredninger har pekt på at det er nødvendig med en regionreform for å få til desentralisering og demokratisering. Og et av grepene for å få det til, er større og mer slagkraftige regioner. Det vil være lettere å nå målene for reformen i en region med 240.000 innbyggere og et universitet enn i en region med 76.000 innbyggere (færre enn i Fredrikstad kommune) og et fakultet. Og samlet har Troms og Finnmark flere og sterkere kompetansemiljøer enn hver for seg.

Oppgaver

Mange har kritisert regjeringa for at ikke oppgavene til de nye regionene var klarlagt før strukturen ble vedtatt. Den kritikken er berettiget. Likevel er det ikke slik som mange hevder; at «vi vet ingenting» om nye oppgaver. Det er snakk om overordnet samfunnsutvikling, oppgaver innenfor næring, kultur, miljø, folkehelse, nordområdepolitikk mm. De som vil, kan finne ut mer om oppgavene i disse dokumentene, som er tilgjengelige på nettet:

- NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune.

- NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner.

- St.prp. 84S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

- Rapport fra ekspertutvalget, lagt frem 1.februar.

Tvang?

Vedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark er gjort etter en demokratisk prosess. Ingen har påvist brudd på lover eller regler. Likevel blir det stadig hevdet at vedtaket er en «udemokratisk tvangssammenslåing». Nå er det faktisk innebygd i vårt demokratiske system at folkevalgte organer kan gjøre vedtak som mange kan være uenige i, mens stadige skriverier om tvang gir inntrykk av at det har skjedd noe ulovlig. Selv om mange oppfatter vedtaket som en tvangssammenslåing, er det like fullt et lovlig fattet demokratisk vedtak.

Det er legitimt å arbeide for å endre et vedtak, men før en endring er vedtatt, er det en demokratisk grunnregel «å forholde seg til gjeldende vedtak». Vedtaket ble gjort i forrige storting, og er bekreftet i det nåværende. Det er urealistisk å tro at det blir endret i denne perioden, og det blir neppe endret senere heller.

Ansatte

Det har vært en god del uro blant fylkeskommunalt ansatte, spesielt i administrasjonen i Vadsø. Endel useriøs synsing om at mange arbeidsplasser forsvinner til Tromsø, har bidratt til uroen. De ansatte må forberede seg på omstilling, men det er likevel to forhold som kan bidra til å redusere den frykten som er skapt. Det ene er at det er gitt en garanti for å beholde jobben frem til 31.12.2024. Det andre er at reformen vil medføre tilførsel av nye arbeidsplasser.

Tid for innspill

KrF vil bidra til en vellykket reform. Det innebærer å satse på fremtidstro i stedet for frykt. Det innebærer flere oppgaver og større makt og myndighet til vår region. Det innebærer flere arbeidsplasser etter reformen enn før.

Nå er det tid for innspill til ekspertutvalgets rapport. Den er sendt ut på høring med frist 9.mai. De som ønsker å bidra til en positiv samfunnsutvikling her nord, har nå anledning til det gjennom å sende inn gode høringssvar. Det er tid for å løfte blikket og se lengre enn til forberedelser for reformen, og heller bidra konstruktivt til hovedinnholdet: «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene».