Torbjørn Jagland snakket i sin statsministerstid om Det norske hus. På mange måter ligner det litt på et standardhus av typen bekymringshus. Det har ikke vinduer så vi kan se verden utenfor. På veggene er det bilder i svarte rammer, bilder av det som kan komme til skje av sykdom, ulykker og katastrofer.

Mange av oss som lever i et av verdens rikeste land har et pessimistisk grunnsyn. Hva er grunnen til at vi er et heller sutrende folk og ser så mørkt på fremtiden? Det er nok ikke bare valgresultatet for nordnorske innbyggere på venstresiden. For den manglende glede er noe som ligger dypt i folkesjelen. For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe. Et bilde kan utdype dette. Noen barn laget en snøball. Det var den gang da det var vinter med mye snø. De rullet snøballen rundt så den ble så stor at de ikke kunne flytte den. Slik er det også med våre bekymringer. De kan være små og ubetydelige. Men vi grubler og grubler. Bekymringene vokser og blir store og uløselige! Nå gjelder det blant annet fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Det kan muligens være nyttig å tenke litt positivt.

Tromsø med 75.000 innbyggere vil sikkert stå sterkest og vinne det meste når Finnmark slås sammen med Troms til nytt fylke! For det er vel urealistisk å tenke seg at Finnmark blir alene selv om det store flertall i fylket sier nei ved folkeavstemningen og Fylkestinget som følge av valgresultatet også må si nei. Da må regjeringen overta det videre arbeidet. For finnmarkinger vil bli tatt på alvor. De ønsker at deres stemme skal bli hørt. Jeg oppholder meg for tiden i Vardø og har fått med meg motstanden for storfylket. Det er langt til makten i Oslo. Og de som bestemmer er ikke fra Finnmark. |Når makten har bestemt seg for noe, i dette tilfellet sammenslåing og sentralisering, skal ikke finnmarkinger komme å fortelle at dette er noe de ønsker. For makten i Oslo vet selvsagt hva som er best for finnmarkinger!

Hvor veien går videre vet jeg ikke. Men jeg vet at i tillegg positiv tenkning og livsglede trenger fylket kapital for å møte fremtid! Kanskje er det noe i bordnorsk historie, natur og måte å tenke på, som hindrer oss i det?

Noe må gjentas til det kjedsommelige. Det går liksom ikke inn. Det er ikke ulovlig etter norsk lov å være optimistisk og ha en fremtidstro. For vi trenger langt mer optimisme og livsmot i Det norske hus, avdeling Finnmark. Den må fylles med visjoner både for oss selv og landsdelen. Det er mitt håp at også kirken på ulike måter kan bidra til det!