Fortsettelse fra del en av tre.

KRF: Jeg har ingen behov for å vekte kristendom over alle andre dommer i undervisningen. Man kan trygt si at religion har kommet for å bli, men i et komplekst og flerkulturelt samfunn, så er det viktig å lære om alle religionene. Ellers synes jeg partiet har vært spesielt unnfallen under sitt samarbeid med H og FRP. Bibelen sier noe om vanskelighetene ved å få kameler gjennom nåløyne, men kanskje boka heller burde sagt noe om hvor grensene går i øvelsen kamelsvelging.

Partiet sa nei til den nye loven om juridisk kjønn, de sier nei til eggdonasjon, nei til homofil adopsjon og andre saker der de med skriften i hånda kan begrense mennesker. Samtidig har en liten innflytelse i regjeringen vært viktigere enn for eksempel å beholde iskanten der den var, kutt i uføretrygden for uføre med barn, og innstramninger i asylpolitikken. Kort sagt så virker partiet og ha et svært løst forhold til sine prinsipper, noe som kanskje kan forklare at de står på stedet hvil.

Partiets førstekandidat i Finnmark er Stein Iversen, som i 2015 uttalte til Aftenposten (bråket rundt Anundsen og asylbarna) at: «Vi kan ikke støtte Regjeringen for enhver pris. Den prisen begynner å bli høy nå, med søndagsåpne butikker, asylbarn og det som skjedde under budsjettfremleggelsen».

«Menneskeverd i sentrum». Morsomt ordspill selvsagt, men så veldig mye mer enn det er det ikke.

SP: Slagsvold Vedum har hatt fin vind i seilene den siste tiden. Selv om vinden har løyet noe, så ser partiet ut til å kunne gjøre et godt valg. Personlig ser jeg ikke noe nytt hos SP, så framgangen må vel forklares med sittende regjerings hang til sentraliseringer. SP er en motvekt på det området. Partiet er fortsatt mot EU og EØS-avtalen, og slik sett forkjempere for proteksjonisme. Slagsvold Vedum sier at EØS-avtalen skal bestå til vi har en bedre avtale på bordet, men jeg lurer litt på om ikke SP her har et overdrevet syn på Norges betydning i Europa.

«Bondepartiet» for ellers strykkarakter fra Dyrevernalliansen når det gjelder dyrevelferd, noe som er oppsiktsvekkende i seg selv, all den tid en stor velgergruppe for partiet er bønder som har produksjonsdyr. Og for meg er partiets fortsatte ja til pelsdyrnæring nok til å utelukke det fullstendig.

Fra Finnmark er Geir Adelsten Iversen på topp. Han har markert seg noe i forhold til kystfiskeflåten, og har et klart standpunkt mot sammenslåingen av Finnmark og Troms.

«Vi tror på hele Norge». En liten vri på Høyres slagord, men oppsummerer det partiets politikk?

V: Jeg synes Venstre, i enda større grad enn KRF, har mistet hele sin identitet i sitt samarbeid med H og FRP. De har godtatt innstramminger i asylpolitikken samtidig som de fortsetter å markedsføre seg selv som liberale og innvandringsvennlige. De markedsfører seg selv som et miljøparti, men gjorde et stort nummer av at partiet verken sto bak plastposeavgiften (som det ikke ble noe av likevel) eller flyseteavgiften. Hvis man er et miljøparti, hvorfor denne motstanden mot å få kreditt for miljøtiltak? De har hatt et samarbeid med FRP i fire år, men vil danne regjering med KRF og H i neste periode. Det kan de plystre langt etter, og vet det selv der de vaker i sperregrenseområdet. Så det er spill for galleriet, og partiets velgere vet antakelig at en stemme til V også er en stemme til en regjering med FRP.

Trine Noodt har vært flink til å markere seg og Venstres standpunkt i forskjellige saker, for eksempel i forhold til Nussir og sykehus i Alta, så hun er antakelig godt kjent blant potensielle velgere.

«På lag med framtida». Siste gjennomsnitt av meningsmålinger viser en oppslutning på 3,3 % og to mandater (partiet har i dag ni mandater). Så da spørs det om framtida er på lag med Venstre.

LES OGSÅ DEL TRE AV TRE: «Det har vært mange merkelige utspill fra MDG. Kanskje blir det slik fordi de er små og må skrike for å bli hørt, eller kanskje er de noe ekstreme?»