Med lisens til å streike

Demonstrasjon utenfor radio-resepsjonen på Marienlyst i Oslo. Jarle Roheim Håkonsen snakker til de streikende NRK-journalistene.

Demonstrasjon utenfor radio-resepsjonen på Marienlyst i Oslo. Jarle Roheim Håkonsen snakker til de streikende NRK-journalistene. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det kan tenkes at NRK ville hatt betydelig færre enn 1700 journalister som kunne lage slagord og streike, med en annen sjef enn Thor Gjermund Eriksen ved roret.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Innlegget var først publisert på Nordnorsk debatt.

NRK-journalistene er på vei inn i sin andre streikeuke.

For hver dag som går taper NRK en bit av sitt omdømme, et omdømme sjefen de ansatte retter skytset mot, Thor Gjermund Eriksen, har levert et vesentlig bidrag til gjennom sin politiske posisjonering av NRK.

Eriksen har lyktes med å skape en felles forståelse mellom de to store sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre, om at et sterkt og offentlig finansiert NRK er helt nødvendig. Det er intet mindre enn prestasjon, og det er grunn til å anta at det har sikret arbeidsplassene til mange av journalistene som nå streiker.

Det er selvfølgelig også legitimt for statsansatte journalister å mene at man fortjener 110.000 kroner i lønnsløft, slik lederen i NRKs journalistlag, Richard Aune, tar til orde for i VG.

Det er tross alt en streikeleders jobb å oppildne sine medlemmer til fortsatt kamp for det man mener er en rettferdig lønn.

Men det som er forbausende, er hvordan NRK-journalistene har gjort kringkastingssjefen til en slags Belsebub, med stadig hardere angrep på ham. Det er muligens en del av rollespillet i en slik streik, men ordbruken er likevel påfallende. Det gir kanskje grunn til å stille noen spørsmål ved bakkekontakt og realitetsorientering blant NRKs ansatte?

Faktum er jo at de aller fleste mediebedrifter har god grunn til å misunne NRK sin sjef. Eriksens strategiske evner har gjort ham til garantisten for at NRK-ansatte over hele landet i hovedsak beholder sine trygge jobber i et stormfullt mediemarked, hvor digitaliseringens tannhjul arbeider lynraskt, noen vil også si nådeløst.

Blant Eriksens aller største bedrifter er utviklingen av nasjonal norsk dramaproduksjon. Det er særdeles viktig for ivaretakelsen av norsk språk og kultur.

Men mest av alt har han skapt et politisk rasjonale for å sikre inntektsgrunnlaget til et NRK som ikke er en del av markedet, men vårt felles eie, finansiert gjennom årlig lisens fra hver bidige husstand i vårt langstrakte land. Dette plasserer NRK i en unik særstilling i et turbulent mediemarked.

Der de kommersielle mediene kjemper en daglig kamp for å sikre annonseinntekter og abonnenter som er villige til å betale for innhold, er NRK skjermet fra dette. Og slik må det være. Fordi NRK har et oppdrag som er helt annerledes.

Det er her Eriksen har lyktes med sin overbyggende historiefortelling om NRK som navnet i det norske mediemangfoldet. Det kan diskuteres om det er en sann fortelling eller ikke. Men i sum har han med dette manøvrert nyhetsformidleren NRK inn i en posisjon som savner sidestykke blant europeiske allmennkringkastere.

Man skulle tro de NRK-ansatte prise seg lykkelig over at han nå tar fatt på en ny seksårsperiode som kringkastingssjef. Noen bedre jobbgaranti er det vel knapt mulig å tenke seg, i en bransje der reportere i flokk og følge har blitt nedbemannet ut av andre mediehus.

Eriksen har i sin kommunikasjon med allmennheten vektlagt hvordan og hvorfor lisensordningen kan og bør sikres legitimitet i befolkningen. Slik tolker jeg også hans uttalelser og grunnsyn i møtet med ansatte som streiker.

Kringkastingssjefen vet selvsagt også at dersom han skulle gi etter for kravene, og sørge for at NRK-lønningene rykker ytterligere fra andre mediehus i en rekke av landets fylker, vil han trolig påføre norske lokalavisredaktører nok en stor utfordring, i de pressede virksomhetene som tross alt utgjør den demokratiske grunnmuren her i landet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken