Bedre og billigere tjenester?

Av

– Kanskje tar jeg feil, men det virker som at «billigst mulig» trumfer, ikke bare «best mulig», men også «noenlunde tilfredsstillende/normalt» på mange områder hvor tjenester konkurranseutsettes, skriver spaltist Randi Breivik.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i fem uker for kun 5 kroner!

RANDI MENERFor tiden, og rundt tre måneder nå, er det søppelkaos i Oslo. Det skjedde etter at kommunen byttet leverandør av renovasjonstjenester, og de som fikk anbudet ikke har små nok biler til å komme til overalt i byen. Ved årsskiftet hadde kommunen mottatt 30.000 klager. Det blir kanskje slik når billig er mye bedre enn bra?

Etter at vi fikk EØS har mange tjenester som tidligere var offentlige blitt private. Televerket forsvant, det samme gjorde Postverket og Veivesenet. Mange andre har fått konkurranse av private, særlig kanskje innen barnehage og renovasjon.

Tankegangen som ligger til grunn er selvsagt at konkurranse fører til både lavere priser og bedre tjenester. Og til grunn for den tanken igjen, ligger selvsagt en idé om at man jobber for halv maskin om man er ansatt i det offentlige, men for fullt om man er ansatt i det private. Det er nemlig ikke at man skviser tilbudet, og de ansatte, til margen som gjør det lønnsomt å drive privat, men det at man har sæmate arbeidsfolk i offentlig sektor.

Men gjør det tjenestene bedre, eller like bra?

Mange i hele landet har hatt problemer med å få lørdagsavisene sine etter at Posten tapte anbudet til et firma med det velklingende, og nå litt ironiske, navnet Kvikkas. Man visste allerede før de tok over at det ville bli trøblete, men samferdselsdepartementet skyldte på avisenes trykketider, og Kvikkas beroliget folket med at de ville være like bra som Posten – men billigere. Jauda!

Posten skal frem er et gammelt slagord, men det gjelder ikke lenger. Vi som bor i provinsen kan via pakkesporing se at ting vi har bestilt blir liggende opp mot en uke i Alta. Enkelte leverandører kan absolutt ikke deponere pakkene på post i butikk, eller som i Lakselv «Post i lekebutikk». Nei, de må leveres på døra! Og noen må ta imot dem! Midt i arbeidsdagen! Jeg skjønner at det er penger å hente, for transportøren, på å fylle en bil helt full før den går, men til å være en tjeneste man betaler for, så er det ikke noe særlig å rope hurra for.

Brøyting og asfaltering, eller gamle Veivesenets oppgaver, er et kapittel for seg selv. Det er klattasfaltering, og der de asfalterer «nøye» er asfaltlaget tynt, og grunnarbeidet dårlig, så i løpet av få måneder (maks en vinter) er veien like jævlig og humpete igjen. Men fort går det, billig er det sikkert også, og Solvik Olsen kan ta på seg skrytebuksene.

Brøytingen er helt under pari. Dagens brøytere legger ikke skjæret helt ned, slik at det ligger mye snø igjen. Ikke bare blir man liggende i en sky av snø hvis man havner bak noen, men man ser absolutt ingenting i snøkovet fra møtende biler, og det pakker seg snø og is i hjulbuene. Er det dårlig opplæring, eller skal man spare på utstyret? Begge deler gjør uansett at man kan levere et lavere anbud.

I tillegg er de ute og strør i 20 minus på nydelig vintervei, mens i 0 grader og såpeglatt sørpeføre, så ser man ikke snurten av dem. Og det er på E-6, veiene i boligfeltene skal jeg ikke nevne engang, men jeg gleder meg til sommeren.

Kanskje tar jeg feil, men det virker som at «billigst mulig» trumfer, ikke bare «best mulig», men også «noenlunde tilfredsstillende/normalt» på mange områder hvor tjenester konkurranseutsettes.

Det er bare å glede seg til TISA. 

RANDI BREIVIK

SPALTIST IFINNMARK

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags