Abortforkjempere og abortmotstandere

Av
DEL

LeserbrevEr det mørkemenn og fundamentalister sin trang til å kontrollere kvinners kropp som er motivasjonen for å endre norsk abortpraksis? Appellene på Eidsvolls plass den 17. November, hvor abortforkjempere var samlet i tusentall var nådeløse i sin fordømmelse av dem som ønsker å verne det ufødte barn.

Debattklimaet i abortsaken har aldri vært mildt, og det har sin forklaring i at det er to kolliderende virkelighetsoppfatninger som møtes i en tilsynelatende uforsonlig konflikt. Og begge posisjoner har sympatiske utgangspunkt. De som ønsker en fri, selvbestemt abort vil at kvinner skal ha rett til å bestemme over livet som vokser i deres kropp. De ønsker ikke at andre skal ta avgjørelser som går så tett inn på deres frihet, og det er det ikke vanskelig å ha sympati for den posisjonen.

Abortdebatten er kompleks, og svært polariserende. Det er ikke fort gjort, eller særlig enkelt å svare på spørsmål som: hva er et menneske, når begynner et liv, hvor langt går individets frihet. Og avisartikkelens lengde, eller appellenes form innbyr ikke til nyanserte posisjoner eller kompromisser. Uansett så nytter det ikke å tegne djevelbilder av hverandre. For det er fullt mulig å komme til en annen konklusjon enn abortforkjempere i rekken av de komplekse spørsmålene abortdebatten stiller. Og i det minste kan vi ha respekt for hverandres utgangspunkt, selv om vi er fundamentalt uenige om sak.

Abortforkjempere har vunnet nær sagt alle politiske slag siden abortlovens inntreden i norsk politikk. Og takket være en kompromissløs linje fra abortforkjempere har det har blitt stadig mindre stuerent å være mot norsk abortpraksis. Men jeg vet at det finnes mange der ute i Norge som mener norsk abortpraksis er svært problematisk. Og de er ikke mørkemenn eller fundamentalister, de er helt vanlige folk som ønsker å verne det ufødte barn. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags