Når etnisk tilhørighet og avstamning skal bestemme rettigheter mellom naboer, skaper det uro, misnøye, ja endog konflikt

Av

I Norge er tiden overmoden for en offentlig utredning om samepolitikk i et demokrati- og og likeverdsperspektiv, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

DEL

LeserbrevEliten i akademia i nord utfordrer nu den politiske eliten i sør i regionsaken. "Vi hyllar Sametinget, som tok ein bit av staten primært i nord. Vi framsnakkar FeFo som tok ein stor bit". Det er viserektor ved UiT, for Nord Troms og Finnmark, Sveinung Eikeland som skriver dette i nordnorsk presse 10. juli.  Eikeland som her omtaler seg som regionalist, "har på vegne av rektor ansvar for UiTs sin verksemd som regional utviklingsaktør og for å tydeliggjøre og forsterke UiTs samlede innsats på dette området" heter det i en pressemelding fra styret i UiT 30.11.17. Inngår også politisk støtte til den samepolitiske avstamningsbevegelsen, i "UiTs sin verksemd som regional utviklingsaktør"?

"Konsultasjonsavtalen med Sametinget er en sak som jeg er glad for at vi fikk gjennomslag for". "Finnmarkingene er nå herrer i eget hus med FeFo", statsminister og partileder Erna Solberg (5. februar 2016 i "Nordlys" og 1. juli 2016 i Lakselv i følge "NRK Sápmi"). Eikeland beskriver virkeligheten. Han eksotifiserer ikke og medgir også i et tilsvar 23. juli at det "heilt sikkert" er flertall mot både "Finnmarkslova (FeFo) og konsultasjonsretten til Sametinget". Også for Solberg er det liten og fallende støtte å hente hos sine egne for Regjeringens avstamningspolitikk. Det er forståelig for når etnisk tilhørighet og avstamning skal bestemme rettigheter mellom naboer, skaper det uro, misnøye, ja endog konflikt, også mellom fastboende samer og reindriftssamer.

5. april 2016 ble regionmeldingen om "Nye folkevalgte regioner - roller, struktur og opp-gaver" lagt frem. Som kjent, vil Regjeringen i oktober avklare hvilke oppgaver regionene skal ha ansvaret for. Det er ca tre år etter at Sametinget i konsultasjoner i lukket rom med "Politisk avdeling for samer og minoriteter" (SAMI) i KMD, fikk klargjort og deretter politisk bekreftet hvilken rolle og hvilke oppgaver Sametinget er tiltenkt i regionene!

Også i regionprosessen så langt kan man nemlig se en sammenhengende politisk linje i forholdet mellom statlig nivå og Sametinget. Den er villet og samtidig gjenkjennelig. Under overskriften "Samepolitikken" opplyser således statsråd Jan Tore Sanner (H) i "Finnmarken" 11.01.2016: "Samiske spørsmål berører de fleste sektorer og forvaltningsområder. Vi skal ta fatt på store oppgaver, med stort pågangsmot, og i et godt samarbeid med Sametinget". Det Sanner egentlig hevder er at de "store oppgaver" blir logisk konsekvens av det mange opplever som den opphøyde, elitistisk funderte NSR-Høyrelinjen i politikkutviklingen nordpå, en linje som fremmer en politisk orden hvor etniske skillelinjer innskjerpes. "Vi skal ha god dialog med Sametinget også i saker der det ikke er konsultasjonsplikt".

Samme dag som Sanner legger frem KMDs sametingspolitiske programerklæring i "Finnmarken", publiserer "Nordlys" et leserinnlegg av sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) under overskriften "Forsvarlig næringsutvikling i Nord". Muotka informerer her nordlendingene om at "I regjeringen arbeides det nå med en stortingsmelding om regionalt folkevalgt nivå. Jeg støtter at dette nivået får en forsterket rolle som samfunnsutvikler, og at Sametinget styrkes i sin".

14 dager etter Sanners programerklæring om Sametingets plass i norsk regionutvikling og Muotkas orientering om Sametingets rolle i regionene, hilser sametingspresident Aili Keskitalo Arctic Frontierskonferansen i Tromsø "Velkommen til Sápmi": "Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle".

NSR ble hørt også denne gangen. For 12. august 2016 bekrefter statssekretær Grete Ellingsen, KMD (H) i et leserinnlegg om regionreformen i "Nordlys", Nordnorsk Debatt, at Sametinget er tiltenkt rollen som regional samfunnsutvikler. Hun kommer samtidig med en oppfordring til alle nordlendingene om at "Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge".

Regjeringen står på for å skaffe avstamningsaktivistene et arvelig, etnisk privilegium i politikkutviklingen i Norge. Hva mener Regjeringen at "et samlet nord" bør gjøre for reindriftsnæringen og samelandsideologene? I regionmeldingen skriver KMD at "Departementet arbeider med oppfølging av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007:13. ("Den nye sameretten" er tittelen på utredningen, min bemerkn) med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov". Regjeringen vil altså overlesse Sametinget med nye oppgaver som det ikke har kompetanse, kapasitet eller kapital til å håndtere. At Sametinget derfor må styrkes har Muotka helt rett i. Hva vil lederne i KrF, V, FrP og H i Nordland, Troms og Finnmark gjøre for å hindre den gjennomgripende endringen av norsk samfunnsorden, som Regjeringen ved KMD legger opp til?

Norske Reindriftssamers Landsforbund blir konsultert under oppfølgingen av "Den nye sameretten" som dreier seg om rettigheter til land og vann syd for Finnmark. "Det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark" (i Regjeringens reiselivsmelding 2017). "Naturen tilhører reindriftssamen" (i H-valgkampvideo 2017). Harmløs retorikk eller seriøst ment som innspill til arbeidet med å følge opp "Den nye sameretten"?

Årlig bevilger staten ca 1 milliard til samiske formål hvorav ca halvparten til Sametinget. Da den svenske Riksdagen skulle ta stilling til et fremlagt lovforslag om behovet for økonomisk støtte til mediene når pressestøtten opphører, anbefalte en utredning at det innføres en demokratiparagraf i lovteksten: Økonomisk støtte skal tildeles medier som "präglas av principen om alle människors lika värde". I Norge er tiden overmoden for en offentlig utredning om samepolitikk i et demokrati- og og likeverdsperspektiv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags