Del en av tre.

Valgets kvaler nærmer seg, og for meg er det denne gangen virkelige kvaler og ikke kun en talemåte. Tidligere år har jeg hatt to partier jeg sjangler mellom, i ekstra heldige år tre, men nå ser jeg ikke egentlig at noe parti er verdt å stemme på ved første øyekast.

For ikke å fornærme noen, så tar jeg det i størrelsesmessig rekkefølge.

AP: Har vært det partiet jeg har stemt flest ganger ved stortingsvalg. Jeg liker fordelingspolitikken og nærheten til LO, og de har jevnt over vært ryddige i hva de mener og står for. Men – de siste årene har det vært mye tøv. Verst for meg var Stoltenbergs kreftgaranti, som var en garanti, men så ikke, og så en slags garanti, men ikke helt likevel. Deretter kom nølingen i forhold til å ta ekstra asylsøkere da Hellas og Italia ble oversvømt, stillheten rundt migrantene over Nordskog hvor sittende regjering la grunnleggende rettigheter til side, og nå sist Støres nei til ekstra kvoter som Italia ba om fra EU-landene. Det er ikke mye solidaritet i slikt! Legg til at partiet går for en konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, og at de satt åtte år i flertall med SP og SV uten at andelen fattige barn sank, og partiet er ikke lenger et godt alternativ.

Det spiller også en rolle for meg hvem man stemmer inn fra sitt fylke. Selv om vi gang på gang ser at representantene (uansett parti) glemmer både løfter og velgere i det øyeblikket stemmene er talt opp, så representerer de på sett og vis oss som bor her. Og Aps toppkandidat kan neppe sies å være uten riper i lakken etter sitt verv som fylkesordfører. Jeg stoler ikke helt på ham.

«Alle skal med». Sikkert et godt slagord, men jeg blir veldig usikker på hva det er alle skal være med på.

H: For få dager siden var det avisoppslag om nye formueskattelettelser. I motsetning til sin regjeringspartner er ikke H for «folk flest», men for «folk best». Best i den forstand at de har vært heldige nok (og i noen tilfeller, dyktige nok) til å samle seg pengskit nok. Solberg ble sitert av VG med «Det bekymrer meg ikke» når hun ble konfrontert med at 4000 flere godt holdne mennesker skulle få betydelige skattelettelser, mens vanlige folk ingenting fikk. Kanskje det bekymrer henne litt mer når hun pakker ut av statsministerkontoret? Eller kanskje ikke – det kan jo være greit å vite at det finnes litt partistøtte der ute.

Ellers har arbeidsledigheten økt og produktiviteten sunket under denne regjeringen. For de som vil ile til å snakke om oljeprisfallet, så opplyser jeg at arbeidsledigheten har økt under hver eneste H-ledet regjering etter 1980. Tilfeldigheter? De mest ihuga velgerne deres vil nok svare ja.

Toppkandidaten fra Finnmark har vært EU-minister siden 20. desember i fjor. Der har han ikke fått utrettet mye, eller fått satt noen Finnmarkssaker på kartet- ikke som jeg har fått med meg i hvert fall. Hvorfor skal man tro at det blir bedre om han blir representant igjen?

«Vi tror på Norge». Nja. De tror på en del av Norge. Resten er råvareprodusenter og plebeiere.

FRP: Hjelpe meg hvor mye man kunne sagt om dem, men jeg skal holde meg til et par ting. De ble ikke mer stuerene i regjering. Holdningene til de forskjellige medlemmene og representantene skvulper over her og der, men Jensen har dempet seg. Eller hun sender lakeiene for å gjøre grovarbeidet. Ellers er de akkurat like uforutsigbare som før. De har én offisiell politikk, men så en litt annen og mer grumsete, som man kan skylde på enkeltmedlemmer for. Jeg kunne kommet med eksempler, det er nok å ta av, men jeg gidder ikke. De som ikke har fått det med seg, er de som stemmer FRP uansett. Den typen folk som ser et bilde av tomme busseter og ser en skog av burkaer.

Partiets toppkandidat her vet jeg fint lite om. Et kjapt googlesøk gir ikke mange treff utenom Altaposten. Ikke at det er noe galt i å være veldig lokal, men det gjør det vanskelig å få et inntrykk av ham.

«En enklere hverdag». Jo da. Hvis problemene i hverdagen er mangelen på lakrispiper og segway.

LES OGSÅ DEL TO: «For meg er partiets fortsatte ja til pelsdyrnæring nok til å utelukke det fullstendig»

LES OGSÅ DEL TRE:  «Det har vært mange merkelige utspill fra MDG. Kanskje blir det slik fordi de er små og må skrike for å bli hørt, eller kanskje er de noe ekstreme?»