«Vi går straks en ny valgkamp i møte. Jeg kjenner at jeg allerede gruer meg»

Bente Haug

Bente Haug Foto:

Av
DEL

MeningerDu går til naboen for å drikke en kopp med kaffe. Dere er gode venner og har mange felles interesser. Men i dag oppdager du at naboen din mener noe helt annet enn deg i en politisk sak. Hva gjør du? Forklarer du ditt syn på saken, lytter til hans motargumenter, reflekterer over dem? Forsøker du å forstå grunnene for hans standpunkt? Takker du for kaffen og for en god diskusjon og går hjem med følelsen av at dette var en interessant prat, selv om dere er uenige?

Eller reiser du deg opp, skriker høyt og veiver med armene? Kaller du ham for en idiot og for en judas? Kjører du over alle hans forklaringer? Stormer du ut og slamrer døra igjen, for etterpå å brøyte oppkjørselen hans full av snø? Pisser du i postkassa hans?

Slik kan to debatter være. Dessverre er det den siste versjonen som opptrer oftest i debattfeltene på sosiale media. Folk lar alt sitt sinne og frustrasjon få fullt utløp gjennom tastaturet. Etterpå er det kanskje noen som tenker at de gikk litt for langt, men det som er skrevet på facebook står der for alltid. Det er hugd i stein. Og det er vanskelig å beklage, det er vanskelig å si unnskyld. Da får heller raseriet stå der til evig tid.

Ditt minnesmerke over deg selv og andre definerer hvem du er. Det definerer også de du skjeller ut. Vi blir alle små mennesker, vi blir alle litt mer herda, litt kaldere, litt mer kynisk. Vi tåler mer. Dette kan sammenlignes med en voldsspiral. Det vil bli verre, mye verre.

Jeg er opptatt av hva vi blir til slutt, som enkeltindivid og som samfunn. Jeg har unger som er engasjert i samfunnsspørsmål, men skal jeg oppfordre dem til å bli synlige i samfunnsdebatten? Skal jeg bidra til at de går inn på arenaer der slag utkjempes med alle våpen? Der voksne mennesker ikke har noen sperrer?

Finnes det andre måter for borgerne av dette landet til å delta i samfunnsdebatten? Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg ser det ikke.

Vi går straks en ny valgkamp i møte. Jeg kjenner at jeg allerede gruer meg. Jeg kjenner at dette vil jeg ikke være en del av. Nå skal kjente politikere lede an – de skal presentere sine svar på samfunnets utfordringer. Jeg tror det blir en uoversiktlig brytekamp i gjørma. Lokalt vil sykehussaken sikkert stå på agendaen, men svart-hvite skillelinjer, med maktkåte politikere som skal tjene stemmer på de mest spissformulerte påstandene om sine motstandere. Alt for åpen mikrofon, live streamet, og med resyme i media. Nasjonalt skal justisministeren bruke kommunikasjonskunnskapene sine på sosiale media og fremme påstander hun nekter å kommentere eller debattere. Jonas må igjen kalle Erna feig. Og media gnir seg i hendene. Jo verre det blir i den politiske debatten, jo flere aviser kan selges.

Noen må si stopp. Noen må snakke sammen og finne ut om det er dette som er Norge i 2018. Noen må bestemme seg for om dette er positivt for vårt samfunn. Noen må ta ansvar for om vi skal fortsette i dette sporet. Noen må si at nok er nok. Men finnes det ledere, finnes det politikere som har viljen og evnen? Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg ser dem ikke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags