Ja til nye muligheter, nei til reketråling

REKEFRITT: Forutsatt at fisket skjer på en skånsom og bærekraftig måte, tror jeg reka er en ressurs som kan gi nye arbeidsplasser som vi absolutt ønsker, skriver Helge Pedersen.

REKEFRITT: Forutsatt at fisket skjer på en skånsom og bærekraftig måte, tror jeg reka er en ressurs som kan gi nye arbeidsplasser som vi absolutt ønsker, skriver Helge Pedersen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTanafjorden har et potensial for mer og ny næringsvirksomhet. Derfor er jeg veldig glad for at fylkesordfører Ragnhild Vassvik har varslet at hun vil ta initiativ til en studie av Tanafjorden for å se nærmere på mulighetene i fjorden og hvordan man kan ta dem i bruk. To hovedregler må gjelde for vekst og utvikling med utgangspunkt i Tanafjordens ressurser: Bærekraftig forvaltning, og at lokale ressurser skal gi lokale arbeidsplasser.

Forskere, fiskere, forvaltning og folk som bor langs kysten har i mange år vært bekymret for kysttorskebestandene. Kysttorsken er i motsetning til skreien en skikkelig heimføing som oppholder seg i samme område hele livet – forenklet forklart. For å komplisere det litt: Kysttorsken er ikke bare én bestand; det finnes forskjellige kysttorskebestander langs kysten og det gjenstår fortsatt mye forskning for å få ordentlig oversikt over dem og hvilken forfatning de er i. Men vi vet iallfall dette: Mens torskebestandene i Barentshavet er i god bestand er kysttorskebestandene i dårlig stand. Derfor har fiskerimyndighetene innført tiltak for å beskytte kysttorsken. Et av de mest sentrale tiltakene er fjordlinjene. Fjordlinjer er grenser som sikrer at fiske i fjordene kun er tillatt for de minste fartøyene, og med restriksjoner på hva slags fiskeredskaper det er lov å bruke.

Fjordlinjene er av relativt ny dato, men tenkningen er ikke ny. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble Tanafjorden og Porsangerfjorden stengt for reketråling. Dette er i nasjonal sammenheng to store fjorder som siden da har gjennomgått store prøvelser på grunn av kråkebolleinvasjon og nedbeiting av tareskogen. Selinvasjonene på åttitallet er fortsatt tema rundt kjøkkenbordet, for ikke å glemme at kongekrabben også har etablert seg i denne perioden

De økologiske endringene har nødvendigvis ført til store endringer også for fiskere og lokalsamfunn. I skrivende stund ser det ikke så verst ut. Det er mye fisk, krabbe og sannsynligvis også en del reker i fjorden. Etter at antall fiskere nådde et bunnpunkt etter tusenårsskiftet kan vi nå konstatere at den lokale fiskerinæringa er i vekst, og det er potensial for mer – gitt at fjordfiskerne får kvoter det går an å leve av. Dessuten må fjordene forvaltes med vett og forstand. Det er ikke gitt. Fiskerimyndighetene er nemlig utsatt for et stort press fra reketrålere som nå ønsker å slippe inn i Tana og Porsanger etter nesten 50 år med forbud mot reketråling. Det er et usedvanlig dårlig forslag. Med utgangspunkt i de opp- og nedturene økosystemene i Tana og Porsanger har vært gjennom de siste tiårene er den lokale viljen til å eksperimentere med reketråling ikke til stede. Tanafjorden er dessuten nasjonal laksefjord, noe som ikke akkurat styrker argumentasjonen for reketråling. For fiskeriforvaltningen i Norge vil det ikke være noen fjær i hatten dersom reketrålerne slipper inn her.

Jeg er ikke imot rekefiske i fjordene. Tvert om tror jeg reka er en ressurs som kan gi nye arbeidsplasser som vi absolutt ønsker. Men forutsetningen er at fisket skjer på en skånsom og bærekraftig måte. Å åpne for reketråling er å spille hasard med lokale økosystemer, der lokalsamfunnene blir sittende igjen med hele risikoen og ingenting av inntektene. Å åpne for rekefiske med teiner vil derimot kunne sikre at en lokal ressurs gir lokale arbeidsplasser – og at de som elsker god mat kan få en ny favoritt, nemlig ferske, bærekraftige tanareker. (De fra Porsanger er sikkert også gode).

Sist, men ikke minst: La oss holde på en arbeidsfordeling mellom trål og kystflåte der trålerne holder seg til havs mens den minste flåten får ha fjordene i fred.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags