Varangerfjorden og det nye sekretariatet

NYSATSING: Det nye sekretariatet burde jobbe med tilretteleggingen for dette internasjonale fjordsamarbeidet her i øst, skriver Willy Pedersen.

NYSATSING: Det nye sekretariatet burde jobbe med tilretteleggingen for dette internasjonale fjordsamarbeidet her i øst, skriver Willy Pedersen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet å leve ved siden av Norges bredeste fjord, den eneste fjorden i Finnmark som har sin start i vest og sin ende i ett nytt kontinent i øst, er når man filosoferer over noe stort og ærerikt.

Vi som bor i Vadsø kommune deler denne fjorden med Vardø-, Sør-Varanger- og Nessebyværinger. Et slags skjebnefellesskap fundamentert i geografien. Men vi deler fjorden også med innbyggerne i Murmansk og de som lever sine liv på Kolahalvøya. Vi deler historie med dem og har også et skjebnefellesskap i geografien.

Dette skjebnefellesskapet mener vi begynner med et forpliktende samhold, solidaritet og oppriktig vennskap. Samholdet er viktig fordi vi i fellesskap har bygget opp infrastrukturer og kulturinstitusjoner som trenger vedlikehold og fornyelse. Solidariteten trenger vi får å unngå at forskjellene mellom folkene langs fjorden og i våre nærområder ikke øker. Solidaritet skaper også tillit. Tillit til å skape forpliktende og oppriktige vennskap. Vennskap som gjør det mulig for oss å tåle diskusjoner, meningsbrytninger og radikale samfunnsreformer når det er behov for det.

Regjeringens nedbygging av demokratiske- og statlige funksjoner langs Varangerfjorden, har vist at det lokale engasjementet i virkelighet har vært fundamentet for samarbeidet over grensene til Russland og Finland. Vi vet at samarbeidet er tungt, ikke fordi vi har mistet gløden, men fordi regjeringen ikke har forstått Norges rolle i arktisk og verdien av dialog og gjensidig tillit til Russland. Erna Solbergs møte med president Putin har derfor vært viktig for Varangerregionen. Det kan være første steg mot en mer tillitsbasert samtale mellom våre to naboland.

Vårt geografiske skjebnefellesskap er viktig. Det er ikke uten betydning hva som skjer på russisk side for fiskere og bønder i Nesseby. Det er heller ikke uten betydning hva vi gjør på vår side, med tanke på gruveutslipp, utbredelsen av oppdrett og kommersielt fiske. Våre felles gytebestander som kysttorsk, murmansktorsk og skreien er avhengig av god og forstandig forvaltning. Laksen som gyter på Varangerhalvøya er vårt felles ansvar. De samme lakseartene gyter også på Kolahalvøya. Denne laksen bør også være en del av vårt ansvar.

Forskning har vist oss at lokal forvaltning ofte gir gode resultater. Fordi den lokale forvaltingen bedre evner å gjennomføre en bærekraftig beskatning av ressursene. Vi mener derfor at den lokale fjordnemnda burde vært representert i de norsk russiske fiskeriforhandlingene, og at man burde lagt til rette for møteplasser for en lokal norsk – russisk kunnskaps- og erfarings utveksling. En slik møteplass kan for eksempel være til stor hjelp for en felles kommunal kystsoneplan i Varangerfjorden.

Vi har utfordringer i Varangerfjorden. Gruve-, plast- og oppdrettsforurensing, en nesten fraværende kysttorskbestand, lakselus, rømt oppdrettslaks og pukkellaks i elvene og arealkonflikter mellom fiskere og oppdrett. Statlig forvaltningsoppgaver som burde være lokale og som kun kan løses i fellesskap. Mange av disse utfordringene er interkommunale, men de er også internasjonale. Tar vi med turismen fra Finland, ja da er oppgavene vi må løse i fellesskap Tri-laterale.

Skal vi bygge opp fjordtorskebestanden i Varangeren krever dette et sterkt interkommunalt engasjement og koordinering og samarbeid med Russiske fiskerimyndigheter. Skal vi hindre at rømt oppdrettslaks skal forurense våre elver, må vi samarbeide interkommunalt og med Russiske myndigheter. Fordi vi driver med oppdrett på begge sidene av grensen.

Barentssekretariatet i Kirkenes er viktig for det lokale samarbeidet, det samme er regionrådet og ikke minst fylkeskommunen. Når regjeringen har foreslått et sekretariat i Vadsø med kun en sekretærstilling, sier det hvor lite de kan om grensesamarbeidet i Øst, eller hvor interessert de er. Dette er ikke minst skuffende da forsvarsministeren er fra Båtsfjord og en av de tidligere statsrådene i justissektoren, med ansvar for grensen mot Russland er fra Vadsø.

Det nye sekretariatet burde jobbe med tilretteleggingen for dette internasjonale fjordsamarbeidet her i øst. Bygge de møteplassene som kreves. Jobbe med å løfte fram den lokale kompetansen, som er langs fjorden, på norsk og russisk side. Bistå i det viktige tillitsarbeidet som Barentssekretariatet og fylkeskommunen gjør på vegne av Norge. Og ikke minst ha en rolle i arbeidet med målet om mindre forskjeller blant befolkningen i arktisk. Vi mener at sekretariatet på denne måten kan få en livskraftig funksjon med lokal relevans og nasjonal betydning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags