Områder som eies av andre skal selvsagt ikke tilfalle Finnmarkseiendommen

KARASJOK: Etter at Finnmarksloven er vedtatt er rettighetskartleggingen i Finnmark nå først og fremst et rettslig spørsmål om hvem som har eiendomsrett og hvilke bruksrettigheter som eksisterer i Finnmark, skriver Eirik Larsen.

KARASJOK: Etter at Finnmarksloven er vedtatt er rettighetskartleggingen i Finnmark nå først og fremst et rettslig spørsmål om hvem som har eiendomsrett og hvilke bruksrettigheter som eksisterer i Finnmark, skriver Eirik Larsen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVedtakelsen av Finnmarksloven i 2005 markerte et historisk vendepunkt for eiendomsretten og forvaltningen av land og naturressurser i Finnmark. Finnmark, som i lang tid var ansett som statens umatrikulerte grunn, ble overført til det nye eierorganet Finnmarkseiendommen (FeFo). Men det var ikke det eneste som ble vedtatt.

Regjeringen mente opprinnelig at det var tilstrekkelig å overføre grunnen i Finnmark fra staten til FeFo for å oppfylle ILO-konvensjonen nr. 169 og for å ta et oppgjør med tidligere tiders urett. Stortinget var som mange andre ikke enig i det, og etter en prosess mellom Stortinget, Finnmark fylkeskommune og Sametinget ble man enige om at det i tillegg til FeFo, måtte etableres et system for å utrede individuelle og kollektive eier- og bruksrettigheter på den grunnen som FeFo hadde overtatt. Dermed ble Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark etablert gjennom Finnmarksloven.

Finnmarkskommisjonen utreder felt for felt og tar stilling til hvem som er eiere av grunnen og hvilke bruksrettigheter som eksisterer i Finnmark, samt redegjør for de saksforholdene som kommisjonen bygger sine konklusjoner på.

Og det er nettopp dette Finnmarkskommisjonen har gjort i Karasjok:
• Kommisjonen slår enstemmig fast at i 1751, da området som i dag utgjør Karasjok kommune ble underlagt dansk-norsk styre, hadde Karasjok-befolkningen råderett over Karasjok, og at denne råderetten tilsvarer det vi i dag betegner som kollektiv eiendomsrett.
• Det neste spørsmålet som kommisjonen tar stilling til er om statens senere disposisjoner har brutt ned Karasjokbefolkningens eiendomsrett. Flertallet i kommisjonen mener at statens disposisjoner har hatt et offentligrettslig preg, og ikke et innhold som har kunnet etablere eiendomsrett for staten i Karasjok.
• Og etter 8 års arbeid konkluderer Finnmarkskommisjonen med at staten ikke har brutt ned eiendomsretten til Karasjokbefolkningen – og at Karasjokbefolkningen kollektivt eier Karasjok.

Etter at Finnmarksloven er vedtatt er rettighetskartleggingen i Finnmark nå først og fremst et rettslig spørsmål om hvem som har eiendomsrett og hvilke bruksrettigheter som eksisterer i Finnmark. Det beror på en misforståelse at Finnmarks befolkning «mister» eiendomsretten over Karasjok. For det første er eiendomsretten, slik som Karasjok-befolkningen har fått anerkjent, en eksisterende eiendomsrett, ikke en ny rettighet. For det andre er det meningen og helt naturlig at områder som viser seg at andre eier, ikke skal tilfalle FeFo.

Hva så med bruksrettigheter for Finnmarks øvrige befolkning? I likhet med alle andre steder kan også andre enn eiere ha bruksrettigheter på en annens eiendom. Dette vil også gjelde i Karasjok. Det betyr at de som bor utenfor Karasjok kan ha bruksrettigheter i Karasjok. Retten til jakt, fiske, høsting osv. er nemlig ikke avhengig av eierspørsmålet alene. Videre kan befolkningen i Karasjok tillate at flere kan bruke de fornybare utmarksressursene i Karasjok, slik som FeFo gjør det i dag.

Hva med forvaltningsorgan? Faktum i dag er at det meste av grunnen i Norge er i privat eie. Kun i grensenære områder i Nordland og Troms er staten, i alle fall formelt sett, en stor eier. Og tidligere var staten også «eier» av Finnmark. I sør klarer de fint å forvalte både eiendomsrett og utmarksressurser. Karasjokbefolkningen vil bli en av Norges største grunneiere, og det er ingen grunn til å tro at Karasjoks befolkning ikke skal kunne forvalte eiendomsretten sin like godt som alle andre. Det er viktig å huske at også utmarksbrukere, reineiere osv. blir eiere av Karasjok, og at de dermed vil få større innflytelse over Karasjok enn det de har i dag.

En annen sak er det at Karasjokbefolkningen, som grunneier av Karasjok, kan forsøke å få til en avtale med FeFo om at FeFo i første omgang skal forvalte ressursene i Karasjok videre på vegne av Karasjokbefolkningen. Men hvordan Karasjok skal forvaltes, er et annet spørsmål enn hvem som rettslig sett eier Karasjok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags