– Norsk fiskeripolitikk skal bidra til sysselsetting, rekruttering og bosetting. Det skjer ikke i dag

Ørjan Ingebrigt Jensen skriver at De Grønne ønsker å ta vare på små og store lokalsamfunn langs kysten.

Ørjan Ingebrigt Jensen skriver at De Grønne ønsker å ta vare på små og store lokalsamfunn langs kysten. Foto:

Av
DEL

LeserbrevForleden dag la Regjeringen fram stortingsmelding om nytt kvotesystem for fiskeriene. Dette er et meget viktig dokument for en fiskeriavhengig kommune som Vardø. Jeg vil her komme med noen tanker rundt fiskeripolitikk og den Stortingsmeldingen som er lagt fram, og konsekvenser for Vardø.

Vi i De Grønne ønsker å ta vare på små og store lokalsamfunn langs kysten. Norsk fiskeripolitikk skal bidra til sysselsetting, rekruttering og bosetting. Det skjer ikke i dag. Tvert imot blir kysten og småsamfunn stadig svekket.

Det er i dag noen store problem i praktiseringen av fiskeripolitikken.

• Trålnæringen representerer et problem fordi fisken ikke leveres dit den skal. Fisken leveres som frossen. Fisken eksporteres ubearbeidet ut av landet. Systemet skaper betydelig færre arbeidsplasser enn det kunne gjort om fangsten ble tatt av kystflåten, og/eller blitt bearbeidet i større grad i de lokalsamfunn som kvotene var tiltenkt.

• Lønnsomhet hos konsern på børs og hos kvotebaroner er tillagt større vekt enn verdiskaping, sysselsetting og bosetting på kysten og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

• Strukturering/Kvoter samles på færre fartøy. Dette medfører en prisgalopp der færre fiskere og færre samfunn tar del i fiskeriene. Det har blitt bortimot umulig for ungdom eller for personer med liten egenkapital å komme inn i yrket i lukket gruppe. Småsamfunn blir tapere over tid. Større og større andel av verdiskapingen går som renter til banker.

Hva ligger så i Stortingsmeldingen som Regjeringen har lagt fram? Hva kan konsekvensene av Regjeringens forslag for ny fiskeripolitikk bli? Hva vil konsekvensene av det nye forslaget kunne bli når eventuelt det nye kvotesystemet har fått virke noen år? Gjøres det noe med de problemene man opplever med dagens system?

Uten på noen måte å være ekspert på det kompliserte fiskerisystemet, så oppfatter jeg Stortingsmeldingen slik:

Hjemmelslengde og båtlengde samordnes. En av konsekvensene av forslaget er at båtlengde og hjemmelslengde skal bli den samme. Har du en større båt en du har hjemmel/kvote til så flyttes du oppover i systemet, og kan ta med deg kvoten.
Mange som i dag har kvote for båter under 11 meter vil bli flyttet oppover i systemet. Disse gis da adgang til strukturering av kvoter. Resultat: økte kvotepriser. Mange har vært motstandere av strukturering for kvoter under 11 meter, dette åpnes det nå for, for mange i denne gruppen.

Redusert avkortning. I tillegg foreslås det å redusere avkortningen ved kjøp og salg av kvoter. Mindre avkortning vil selvsagt føre til at det blir gunstigere å kjøpe og selge kvoter. Resultat: økte kvotepriser.

Strukturkvotene. Tidsbegrensningen på strukturkvotene er i dag 20 år. Etter denne tid skal kvotene falle tilbake til fellesskapet. Regjeringen foreslår at tidsbegrensningen utvides. Resultat: økte kvotepriser.

Utleie av kvoter. Det skal etableres markedsplasser og mere fleksible ordninger for utleie av kvoter. Resultat: økte kvotepriser.

Leveringsforpliktelsene for trålere/Pliktsystemet. Her er det foreslått små endringer. Dagens system som ikke fungerer etter intensjonene, vil ikke bli endret i nevneverdig grad.

En del av Regjeringens forslag til ny fiskeripolitikk vil kunne gjøre systemet enklere, og noen av forslagene vil nok kunne gjøre systemet bedre og mer fleksibelt og mer effektivt.

Pliktsystemet som ikke fungerer, gjøres det ingenting med.

Mange av forslagene som Regjeringen kommer med, vil ytterligere forsterke de allerede ovenfor nevnte problemene i fiskeripolitikken.

En del av forslagene vil i betydelig grad kunne presse prisene på kvoter ytterligere opp. Med økte priser vil sentraliseringen av kvoter skyte enda større fart, små samfunn blir skadelidende, ungdom får det enda verre med å komme inn i yrket, og det å ha penger i ryggen blir enda viktigere.

Hva har dette å si for Vardø?

Vardø har de senere årene mistet mange kvoter i lukket gruppe. De fleste fiskerne i Vardø er i åpen gruppe. Åpen gruppe har kun 6% av totalkvoten av torsk.

De få kvotene Vardø har i lukket gruppe, vil antageligvis forsvinne ut av kommunen når eierne går ut av yrket. Ingen lokalt har egenkapital til å kjøpe disse. Vardø vil sitte igjen med kun fiskere i åpen gruppe. Disse har små kvoter, de kan fiske kun deler av året. Opprettholdelse av en lønnsom fiskeindustri vil bli svært vanskelig med bakgrunn i lokale fiskere, Vardø vil bli enda mer avhengig av leveranser utenfra. Det vil bli vanskelig å få nyetableringer i fiskeindustrien med svakt lokalt kvotegrunnlag.

Den langsiktige konsekvensen for et lite samfunn som Vardø, med svak tilgang til kapital, vil antageligvis være ødeleggende. Vardøværingene risikerer å bo et steinkast unna verdens rikeste fiskeressurser uten å ha mulighet til å delta i fisket.

De Grønne sier JA til løsninger som gjør systemet bedre, mer fleksibelt og enklere. Vi sier JA til løsninger som bedre ivaretar kysten og små samfunn og de menneskene som bor der. Vi sier JA til løsninger som er mer bærekraftig, mer miljøvennlig og mer klimavennlig.

De Grønne sier et stort og rungende NEI til løsninger som presser prisen på kvoter opp. Vi sier nei til løsninger som bidrar til ytterligere sentralisering. Vi sier NEI til løsninger som fører til at en større andel av verdiskapingen flyttes til de store bankene som betaling av renter på lån. Vi sier NEI til løsninger som gjør det enda vanskeligere å få til og rekruttering til fiskeryrket.

Forslaget som Regjeringen kommer med må derfor avvises.


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags