Gå til sidens hovedinnhold

ACER – en vandrehistorie fra Senterpartiet

Artikkelen er over 3 år gammel

Vetle Langedahl mener det er løgn at Norge avgir suverenitet til EU ved å slutte seg til ACER.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Torsdag 22.03.18 ble EUs tredje energimarkedspakke, eller ACER, som den har blitt mest kjent som her til lands, vedtatt i Stortinget. Dette til tross for store protester fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KrF og Rødt. De mener man avgir suverenitet til EU over norske ressurser og at dette vil ødelegge norsk industri, samt medføre høyere strømpriser. Dette er løgn og her er hvorfor:

Grunnen til at Norge nå behandler EUs tredje energimarkedspakke, er fordi vi allerede har vedtatt nummer to, i 2003. Disse energimarkedspakkene samler oversikt over energiressurser i land i Europa, noe som gjør at man lettere kan handle energi av ulik av, av hverandre. Det vil si at vi kan selge overskuddsenergi til for eksempel Tyskland på dager hvor Tyskland ikke klarer å produsere nok selv. Dette er hensiktsmessig fordi man sannsynligvis vil få et mer strømlinjeformet forbruk over hele Europa. Det er miljøvennlig og det er faktisk billigere enn at alle landene i Europa sitter på hver sin haug, hvor noen mangler energi mens andre produserer for mye, uten å utveksle informasjon om dette med hverandre.

Så hvorfor er det løgn at vi avgir suverenitet til EU ved å slutte oss til ACER? Det motstanderne har hengt seg opp i, er en setning i vedtaket som sier at ved uenigheter medlemslandene seg imellom, kan ACER skjære gjennom og fatte avgjørelse. Dette brukes for å regulere avtaler landene seg imellom og er ikke en mandat til ACER for å fatte beslutninger om suvereniteten på for eksempel norsk vannkraft. Det er det viktig å slå fast. Faktisk.no har til og med konkludert om at de eneste avgjørelsene ACER kan fatte er av teknisk art.

Derfor er det egentlig en ganske absurd debatt som har oppstått i Stortinget og rundt om i det ganske land. Alle diskusjoner preges av faktafeil, noe som fører til at debattene rundt ACER egentlig ikke har noen substans. Det er ganske alvorlig når ledende politikere som Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes farer med «fake news», for å påvirke meningen til folket om et spesielt tema. Det samme gjelder kravet om folkeavstemning. Det er så mye snakk om folkeavstemninger i Norge om dagen, at man nesten skulle tro vi var et direkte demokrati, som Sveits. Men den gang ei. Vi har et representativt demokrati hvor vi har gitt tillit til en rekke politikere på Stortinget som skal fatte vedtak om disse sakene. Institusjonen som er rådgivende folkeavstemning vil bli uthulet dersom man skal rope på det hver gang man taper en debatt i Stortinget.

Og til (den grunnløse) bekymringen om at EU skal fatte vedtak om Norges ressurser uten av vi har noe å si i saken, sier motstanderne av ACER på Stortinget at de misliker at Norge ikke har stemmerett. Der er vi helt enige, Vedum, Lysbakken, Moxnes og jeg. Jeg liker ikke situasjonen Norge er i, i dag, hvor en rekke beslutninger fattes i Brussel uten at vi får være med på å bestemme. Forskjellen på meg og Vedum, Lysbakken og Moxnes er imidlertid at jeg faktisk ønsker at vi skal bli med i EU for å få være med på å bestemme, mens de ønsker å stikke hodet i sanda som en struts og trekke oss ut av alt samarbeid.

Men for å avslutte dette innlegget ønsker jeg å sitere Gro Harlem Brundtland: «Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene». Dersom vi skal kunne løse morgendagens utfordringer, hvor tilgang på energi kanskje er den største av dem alle, er framtiden definitivt samarbeid, ikke grunnløs nasjonalisme og isolasjon.

Kommentarer til denne saken