Museene i skvis

Verdensarvsenter for bergkunst i Alta er blant museene som er rammet av koronakrisen.

Verdensarvsenter for bergkunst i Alta er blant museene som er rammet av koronakrisen. Foto:

Av

Museene i nord lider store tap. Denne sommeren bør vi ut og lukte på historiebuketten.

DEL

LeserbrevMuseene sliter – også i nord. Store institusjoner sørpå permitterer over halvparten av arbeidsstokken. Danske giganter som Moesgaard regner på om de vil gå konkurs eller i beste fall «stå med en møllesten af gæld om halsen». At Norsk Folkemuseum permitterer 170 ansatte sier noe om alvoret.

Det sier også noe om hva dagens museer er; de er i stor grad kommersielle aktører og på ingen måte fullfinansiert av staten. Det betyr at flere museer i Troms og Finnmark opplever betydelige inntektstap. Ingen turister i skranken og tomme saler. Sør-Troms museum taper eksempelvis 150 000 kr i uka så lenge tørken varer – og det før sesongen har startet.

Polarmuseet har også sviende tap. Andre museer ser at eksterne prosjektmidler som betaler stillinger er borte. Verdensarvsenter for bergkunst i Alta er helt i norgestoppen hva gjelder museer med høy andel salgsinntekt.

Økt egeninntjening er villet politikk fra regjeringen. Museene som har vært flinkest til å omstille seg, er de som nå sliter mest. Tiltakene så langt fra Oslo treffer ikke. Lavere moms har ikke effekt når dørene er stengt og bestillinger er fryst. Og om museene vil anses som bedrifter og dermed få husleieutgifter kompensert i en varslet redningspakke, er også usikkert, slik Norges museumsforbund påpeker. Dessuten er mange museer sjøleiende.

Museene befinner seg rett og slett i en skvis; de er både kulturnæring og reiselivsnæring – altså to hardt rammede sektorer – men blir først og fremst oppfattet som statlige kunnskapsinstitusjoner. Det er de også, og det er nettopp dette ‘halvstatlige’ flersysleriet som gjør at museene fort blir avglemt.

Flere fagforeninger mener det er galt av museene å belaste staten dobbelt ved å permittere. De blir altså bedt om å være kommersielle bedrifter av regjeringen, mens de i krisetider fra annet hold blir bedt om å agere som om de er 100% finansiert av det offentlige.

Det er en utbredt misforståelse at museene er rene offentlige institusjoner.

Digitale formidlingsopplegg har de siste ukene dukket opp på rekordtid. Det viser at museene er raske i vendingen! Men det er ingen inntekter å spore der i gården. Vendingen gjør ikke møllesteinen lettere, noe vi må håpe både fagforeninger og departement har klart for seg.

Nå ventes det at de utenlandske turistene langt på vei uteblir i sommer. Og mange av oss i nord har avlyst turen til Syden. Kanskje 2020 blir sommeren der nordlendinger og finnmarkinger gjenoppdager sine flotte, lokale museer? Gitt at de får lov til å åpne dørene, da.

I sommer kan man lære å seile nordlandsbåt i Lenvik og traske opp til Strømsør fjellgård i Bardu. Man kan ta en avstikker til Tørfoss kvengård i Reisadalen eller overnatte på et fiskevær i Kjøllefjord. Og hvem var pomorene? Det lærer du om i Vardø.

Museene våre forteller om livsmåter som både er nære i tid og har svimlende tidsdybder. For den som har bil eller hurtigrutebillett kan nettverket av museer i landsdelen bære en innholdsrik familieferie.

Å legge ferien til Nord-Norge i år vil hjelpe reiselivsnæringen og museene.

Artikkeltags