Mitt «paradoks» rundt det å være «kven»

Av

Jeg er per definisjon kven gjennom flere ledd i familien. Likevel ønsker jeg ikke å identifisere meg som kven.

DEL

LeserbrevJeg bor i Vadsø – byen som noen ganger blir omtalt som kvenhovedstaden. Jeg er per definisjon kven gjennom flere ledd i familien. Likevel ønsker jeg ikke å identifisere meg som kven. «Hvorfor ikke?» tenker du kanskje. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Jeg vil først understreke at jeg ikke føler noe skam rundt det å være kven (per definisjon). Jeg har heller aldri følt noe skam rundt det – jeg har aldri følt meg uvelkommen på grunnlag av mine finske røtter. Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg har så mange likheter med de finske innvandrerne, men de jeg har føler jeg ingen skam rundt.

Som nevnt, så er jeg kven per definisjon; jeg er etterkommer av finske innvandrere, så det er en korrekt betegnelse av det som er en del av meg. Jeg identifiserer meg ikke, og lar meg ikke identifisere som kven fordi min identitet ikke ligger i mine røtter, som samfunnet rundt meg prøver å fortelle meg. Hva min identitet, eller hvem jeg er, for så vidt, har jeg ingen mening om. Alle andre har likevel sin rett til å identifisere seg som det de selv ønsker – jeg bryr meg ikke om du identifiserer deg som en kven eller en drage – det skader meg ikke.

Det jeg likevel ikke forstår er hvorfor vi blir fortalt at vår identitet ligger i våre røtter. Hvem har fortalt oss at det er der vår identitet ligger? Hvem har fortalt oss at vi kan si noe om vår identitet?

Jeg har også lyst å understreke at jeg setter pris på mine finske røtter. Jeg setter pris på å ha vokst opp med badstu, noe jeg fortsatt går i; jeg setter pris på å høre fortellinger fra eldre i familien om hvordan det var å leve som finske innvandrere, og som etterkommere. Jeg setter også stor pris på resten av kulturen som ble medbrakt med de finske innvandrerne, og alt hva den kulturen innebærer. Det at jeg er etterkommer av finske innvandrere er ikke noe som noen kan ta ifra meg, men for meg så utgjør det ikke den jeg er; det er bare en liten del av meg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags