«Vi mener også at en samiskspråklig nyhetsavis skal ha samisk selvbestemmelse»

Av
DEL

LeserbrevSámi Journalisttaid Searvi/Samiske Journalister er tilfreds med at Sametinget endelig begynner arbeidet med en samisk mediemelding. I løpet av denne uka vil sametingsrepresentantene bli kjent med saken når en medieredegjørelse legges frem for Sametingets plenum. Redegjørelsen er grunnlaget for mediemeldingen som skal stake ut Sametingets fremtidige mediepolitikk. Sametingsrådets redegjørelse er et godt grunnlag og det inneholder mange gode forslag.

Sámi Journalisttaid Searvvi mener likevel at redegjørelsen mangler et særdeles viktig punkt, nemlig om samisk selvbestemmelse i de samiske mediene. Sametinget og sametingsrådet har ofte pekt nettopp på samisk selvbestemmelse og krevd selvbestemmelse i flere samfunnsektorer. Og de har ofte vist til FNs urfolksdeklarasjon som stadfester urfolkenes rett til selvbestemmelse. Men hvorfor har sametingsrådet utelatt dette spørsmålet i sin medieredegjørelse? Er det fordi rådet ikke anser mediesektoren for å være så viktig i og for det samiske samfunnet?

Offentlig finansierte allmennkringkastere som tilbyr samisk og samiskspråklig innhold for samene (NRK, SVT, SR, YLE) er i sin helhet styrt og forvaltet av ikke-samer. Det er styrene i disse mediehusene som vedtar langtidsmål og strategier og det er disse langtidsmålene og strategiene som bestemmer hvordan det samiske radio-, TV- og nettinnholdet skal bidra til at langtidsmålene nås. Det er disse målene og strategiene som bestemmer hvordan de samiske innholdstilbudene formes for at de norske, svenske og finske målene nås. Samer er ikke representert med en eneste stemme i disse styrene og har dermed ingen innflytelse på hvordan mediehusene prioriterer det samiske og samiskspråklige tilbudet.

Den eneste samiskspråklige nyhetsavisen er også under ikke-samisk styre. Det er to norske aviser som eier den samiskspråklige avisa og gjennom sine langtidsmål og strategier besluttes også utviklingen av den samiskspråklige avisa. Selv om eierne ikke bestemmer det daglige innholdet og redigeringen av avisa, er det likevel langtidsmål og strategier som er retningsgivende for det daglige arbeidet dersom målene skal nås. Heller ikke når det gjelder den samiskspråklige avisen har samer en formell påvirkningsmulighet på den eneste samiskspråklige nyhetsavisas utvikling.

Vi registrerer at noen medieledere og politikere skremmer med at Sametinget vil prøve å påvirke innholdet og den daglige styringen dersom Sametinget ønsker å etablere et samisk medietilsyn eller hvis det ønsker å frigjøre samiske og samiskspråklige allmennkringkastingsenheter fra norsk, svensk og finsk overherredømme eller hvis Sametinget ønsker å få en samisk forvaltning av pressestøtten. Denne typen skremselsagitasjon viser til fulle hvordan noen blant oss har mistet selvfølelsen og troen på at våre egne har minst like gode evner og kompetanse til å opptre uavhengig og profesjonelt som nordmenn, svensker og finner. Sametinget evner å etablere tilsyn og styrer som er like uavhengige av samepolitiske organer som f eks Medietilsynet i Norge og NRK er av norske organer. Begge er forøvrig den norske regjeringens kulturdepartement.

Sámi Journalisttaid Searvi mener tiden er moden for samisk styre og forvaltning av de enheter av offentlige allmennkringkastere som skal betjene vårt folk. Og vi mener også at en samiskspråklig nyhetsavis skal ha samisk selvbestemmelse. I SJS mener vi at samiske medier er så viktige at de må inngå som en del av den samiske selvbestemmelsen.

Nils Johan Heatta

leder i Sámi Journalisttaid Searvi/Samiske Journalister

Guovdageaidnu/Kautokeino

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags