– Det er samfunnets oppgave å se elevene som er i faresonen

GÅR NED: Fraværet ved de videregående skolene i fylket har gått ned etter innføringen av fraværsgrensa.

GÅR NED: Fraværet ved de videregående skolene i fylket har gått ned etter innføringen av fraværsgrensa. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fraværsgrensa kan være et godt verktøy dersom den praktiseres i samspill med elevdialog, skriver sjefredaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken i denne lederen.

DEL

LederMandag kunne vi lese at fraværet i den videregående skolen i Finnmark stuper. Det har vært på rett vei de siste årene, og gått sakte, men sikkert nedover fra 9,2 prosent i 2012–2013 til 8,4 prosent i 2015–2016. Men det siste skoleåret har gjennomsnittet vært på bare 4,9 prosent.

Det er betimelig å tro at innføringen av den nye fraværsregelen spiller inn på disse tallene. Den setter en grense for elevenes fravær til ti prosent i hvert enkelt fag. Det betyr at elever som har vært borte fra et fag i mer enn ti prosent av timene, ikke får karakter i det faget. Unntaket er dersom eleven kan dokumentere at fraværet er overskredet av en gyldig grunn, det være seg helse, tillitsvalgtarbeid, politisk arbeid, religiøs høytid og så videre.

Regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte hard motstand da regelen skulle innføres. Elever demonstrerte utenfor Stortinget, de ble intervjuet og skrev leserbrev, og fastlegene fortvilte over lengre køer på legekontorene, som ble fylt opp av mindre syk ungdom. Argumentene har vært mange, men hovedlinjen har vært at man ikke kan tvinge fram skolelyst. Burde man ikke gjøre solen til et sted skulkerne ønsker å være?

Hva som har skjedd med motivasjonen til elevene som før hadde høyere fravær, sier ikke tallene noe om. Men det de forteller er at flere elever finner veien til skolen oftere. Det er ingen tvil om at dette er å gå i riktig retning. Innstillingen til elevene som har forholdt seg til fraværsgrensa i ett år, sier også mye: «Man er ikke på skolen for å få ti prosent fravær, man er her for å lære.» Det er nettopp dét: Skolen er til for å lære, og skal man lære, må man være på skolen. Fraværsgrensen hjelper med å oppnå dette.

Samtidig er det viktig ikke å se seg blind på disse resultatene. For selv om fraværsgrensen øker terskelen for når den gjengse elev syns det er greit å bli hjemme, kan den være en reell utfordring for dem som sliter med noe de ikke tør eller vil ta opp med en lege. Forskningsorganisasjonen Fafo har evaluert ordningen, og uttrykker bekymring for konsekvensene fraværsgrensen kan ha for svakerestilte elever.

I konklusjonen beskrives to mulige utfall: «En positiv utilsiktet konsekvens er at skolen får satt i gang hjelpetiltak for elever som står i fare for å nå fraværsgrensen fordi de på et tidlig tidspunkt oppdager at eleven trenger hjelp. En negativ utilsiktet konsekvens er elever som slutter på skolen etter å ha nådd fraværsgrensen i et fag.»

Dette er det viktig at både politikere, rektorer og skoleeiere lytter til. Det er samfunnets oppgave å se disse elevene som er i faresonen, og det krever årvåkenhet både i klasserommet og utenfor. Dersom fraværsgrensen praktiseres i samspill med elevdialog og hjelpetiltak ved behov, kan mange ungdom få den hjelpen de behøver.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags