Svein Vegar Lyders samfunnslære

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Onsdag 27. juni brakte Finnmarken over 4 helsider en lovprisende reportasje om og med multipersonen Svein Vegar Lyder, (SVL) som oppgir å ha adresse på Veidnesklubben, og som stundom også er å se her. Reportasjen var antakelig den største presentasjonen avisa noen gang har publisert om én person, kongelige portretter inkludert. Den var innholdsrik og hadde hovedtittelen «Veidnes-svenne ble dødssyk av presset: Det offentlige kriminaliserte og forfulgte oss på det groveste». Jeg skal seinere imøtegå enkelte passasjer i reportasjen, men begynner med å korrigere noen grove faktiske feil i den.

BAKGRUNN: Veidnes-Svenne ble dødssyk av presset: – Det offentlige forfulgte og kriminaliserte oss på det groveste

Journalist Helle Østvik skriver at Svein Vegar Lyder «i 2009 flyttet tilbake til bygda han kom fra», men det er usant. Faktum er at SVL som unggutt på 1980-tallet losjerte på Veidnes i en del måneder. Fra denne tida i bygda skrev han den 1. oktober 2013 om en «hendelse fra min barndom hvor jeg var på (en) eiendom og stjal egg, og hvor vi ble fersket. Joda, jeg var en vilter gutt når jeg var barn, og som en eldre mann sa til meg når jeg hilste på han i 2008 og presenterte meg som Svein Vegar. «Ja, du gjorde mye rampestreker her på Veidnesklubben i din barndom». Jeg er vel enig med ham,» skrev SVL om sitt kortvarige losjement her for ca. 35 år siden.

Reportasjen inneholder også følgende formuleringer: «På Veidnes bygger Svein Vegar Lyder et samfunn fra grunnen av. Det har han gjort siden 2009. … (Veidnes var da Lyder kom dit) overlatt til seg selv for å dø.» Denne skildringen attesteres i reportasjen av den under Østviks intervju bisittende Lyder-sønn Matz, som applauderer pappaen med å hevde at han (Matz) var «med på å bygge et helt lite samfunn, som (før de kom dit) var gørr kjedelig (med) kun gamlinger, og alt sto stille.»

For oss om den gangen levde på Veidnes – og som hadde gjort det i over 10.000 personår – var denne lyderske fortellingen om livet vårt både usann og dypt krenkende. Faktum er at Veidnes da SVL flytta hit var et lite, men høyst levende og sosialt vellykka samfunn. Dette ble bl.a. framstilt i de 3 – tre (!) - dokumentar-filmene som jeg i årene omkring 2009 produserte i, om og fra livet her. En av filmene, Vindenes hus ble vist NRK1 og ble sett av 80.000 personer på en kveld. Filmen ble bedømt som en førsteklasses dokumentasjon av det mangfoldige livet i et lite lokalsamfunn. Helle Østvik så filmen under Nordkapp-festivalen i september 2009, men later som om dens versjon om livet vårt ikke eksisterer, og hennes og Lyders felles påstand om Veidnes som ei død bygd per 2009 er inntil det groteske løgnaktig.

Så litt historikk relevant for den aktuelle saka: Tospannet Lyder & Østvik produserte lørdag 16. mai 2015 en helsides reportasje i Finnmarken under tittelen «Lyder (41) bygger opp ung fiskeflåte i Finnmark» Meldingen inneholdt bl.a. formuleringene «Lyder gir bort gratis sjarker (og) er på egen hånd i ferd med å bygge opp fiskeflåten i Finnmark ved å gi sjarker til ungdommen.» Påstanden om at SVL «på egen hånd (er) i ferd med å bygge opp fiskeflåten i Finnmark» er aldeles eventyrlig falsk og feilaktig, bygger ikke på fakta, og sier noe om dette tospannets troverdighet.

Et hovedtema i den reportasjen som her omtales, er formulert både i tittelen, innledningen og i teksten, og her er et redigert utdrag av det Lyder & Østvik insisterer på:

«Veidnes-Svenne ble dødssyk av presset (og påstår at) det offentlige kriminaliserte og forfulgte oss på det groveste. … Forfølgelsen og mistenkeliggjøringen av alt vi gjorde var allerede i 2014 så altoppslukende at det holdt på å ta livet av meg, og alt ble alt bare verre.» [SVLs sønn Matz Vegar bidrar]: «På et punkt var jeg redd for at pappa skulle stryke med. Presset var sinnssykt. Det utviklet seg gradvis til vi helt tydelig ble sett på som kriminelle som skulle tas, uansett hva vi gjorde.» [Og SVL sier]: «I 2014 ble jeg hentet med ambulanse fra Veidnes etter jeg hadde kollapset med hjernehinnebetennelse. Av legen fikk jeg vite at om jeg hadde kommet bare litt senere, så ville jeg ikke overlevd. Immunforsvaret mitt var totalt nedbrutt, det psykiske stresset og presset hadde vært altfor stort over for lang tid. Det offentlige så på (oss) som kriminelle, som skulle tas, koste hva det koste ville, det var faktisk det verste, og det holdt på å ta livet av meg. Politiet, kystvakta, mattilsynet (og) fiskeridirektoratet hang over og overvåket oss både på Veidnes og ute på sjøen. Intensjonen (hos) det offentlige var å «avsløre» og å «ta oss», det ble sagt med rene ord. Behandlingen var horribel, vi måtte være kriminelle, slik som vi holdt på.» (Sitat slutt.)

Reportasjen har en sterk og klar tendens. Fortellingens idol og sjølerklærte martyr Svein Vegar Lyder, mens samfunnet - «Det Offentlige» - framstilles som selve «Det Onde» i tilværelsen. Reportasjen er et angrep på det sivile samfunn og noen av dets organiserende, demokratiske institusjoner og verdier. Reportasjen har en sjeldent forekommende presseetisk og pressefaglig kvalitet: I den er det 100 % identitet mellom journalisten – og dermed mediehuset Finnmarken - og den påstått inntil døden lidende hovedperson. Reportasjen inneholder også ordrett kopierte sitater fra opptil flere år gamle utsagn av ham selv på hans Facebook-sider.

En av titlene som SVL liker å smykke seg med er «samfunnsdebattant», og både fra den aktuelle reportasjen og fra tallrike tidligere offentlige utsagn, kan man rekonstruere en lydersk samfunnslære, som denne kommentaren viser noen brokker av.

Svein Vegar Lyders angrep på viktige institusjoner i det sivile samfunn er brutalt. Han tér seg som en surgubbe og legger all skyld på «Det Offentlige» for sine etter mitt skjønn iallfall delvis selvforskyldte mentale plager. Han beskylder indirekte samfunnet for et uaktsomt drapsforsøk, men viser ikke til ett eneste steds- og tidsangitt tilfelle av forsøk på straffbare handlinger - «kriminalisering» - av seg sjøl og sin familie. Han forteller ikke hvordan det «sinnsyke presset» kunne sees eller høres; sier ikke når og hvor «forfølgelsene» av ham skal ha skjedd; han opplyser ikke hvilken etat eller person som «mistenkeliggjør» ham. Han påstår at Kystvakta, mattilsynet og fiskeridirektoratet «hang over» ham, og at politiet drev «overvåking». Men hvis politiet skulle «overvåke» ham, måtte de begynne med å legge fram for herredsretten en overvisende begrunnelse for denne særlige delen av en etterforskning, og deretter måtte retten i et hemmelig møte avgi kjennelse om personkontroll. Endelig måtte så politiet finne dekning på sine trange økonomiske og personellmessige budsjetter for en sånn svær operasjon. At Svein Vegar Lyder i det hele tatt greier å hitte på noe så usannsynlig skyldes kun hans evne til vrangforestillinger.

Den lyderske forståelse av «Det Offentlige» er identisk med det vi andre opplever som Samfunnet, Fellesskapet. Innen det sivile samfunn er det bare i Finnmark hundrevis av personer som i kraft av sitt yrke skal passe på at lov og orden opprettholdes. De jobber på kystvaktas båter, de er konsulenter innen mattilsynet, og betjenter innen politiet. Som tjenestegjørende innen «Det Offentlige» kan de pålegges å vitne i retten, og kan tiltales for falsk forklaring hvis de ikke forklarer seg i samsvar med sannheten. De kan også avskjediges eller straffes med bøter og eller fengsel hvis de gjør seg skyldige i tjenesteforsømmelser. Svein Vegar Lyder insinuerer at et stort antall av disse medborgerne «kriminaliserte og forfulgte oss (han og familien) på det groveste og mistenkeliggjorde alt vi gjorde så altoppslukende at det holdt på å ta livet av meg». Disse medborgerne er ved lov pålagt taushetsplikt om sine erfaringer i tjenesten og kan ikke ta til motmæle mot sjøl den groveste personlige mobbing.

Disse offentlige tjenestemenn og -kvinner er det at Svein Vegar Lyder, med bistand av journalist Helle Østvik i Finnmarkens reportasje forsøker å forfølge og kriminalisere. De er nøkkelpersoner i vårt rettssamfunn og praktiske garantister for at rettssamfunnet fungerer, og disse for samfunnet så sentrale personene er det at mangemillionæren Svein Vegar Lyder i tallrike innlegg på Facebook og ved påstander gjennom mediene gjennom 5 – fem (!) – år har hånt, forfulgt og trakassert: Han er den i Finnmark som hyppigst gjennom de siste årene har angrepet fellesskapet med sine vulgære ord og begreper. Denne typen samfunnsnedbrytende aktiviteter drev også fascistene på med – i større målestokk selvfølgelig - bl.a. i Tyskland og Italia i mellomkrigstida.

Svein Vegar Lyder har fått framlagt alle påstandene Mikkelsen  kommer med i innlegget, og kan i  sitt svar uttale følgende:

– Det her er tråden til han Magnar som den har vært hele tiden. Innlegget taler egentlig for seg selv. Jeg ønsker ikke å kommentere det noe mer, sier Lyder til iFinnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags