14.mai er det 70 år siden staten Israel ble opprettet. Derfor vil vi gratulere Israel med dagen og velsigne dette folk fordi det er velsignet av Herren på en helt spesiell måte. Vår Frelser kommer derfra, og Gud har gitt Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob dette landet til evig eiendom (1.Mos.12:7 og 13:15). Allerede Moses fikk se at de skulle bli spredt for alle jordens vinder og deretter bli samlet tilbake til sitt land (3.Mos.26:42). I alle disse år har det vært noen jøder som har klort seg fast i det hellige land, mens de som har vært spredt, har aldri gitt opp håpet om å komme tilbake. Det er det som har vært deres lengsel og deres fedreland i alle år.

Og nå kommer de virkelig tilbake! Noen etter 2700 år i utlendighet. Det er helt unikt i verdenshistorien. Skulle vi ikke se Guds finger i dette og takke ham og ønske dem velkommen tilbake?

De har også folkeretten på sin side, både gjennom sin historiske tilknytning til landet og gjennom internasjonale vedtak, som Balfourerklæringen, som må sees med bakgrunn i det som skjedde med Tyrkia under 1.verdenskrig.

De har også rett til å forsvare sitt fedreland på en effektiv måte, for eksempel gjennom sikkerhetsgjerdet. De har også rett til å eie og bosette seg i Samaria og Judea, den såkalte Vestbredden. Dette området var først tildelt jødene, men så tok Jordan det fra dem og holdt det okkupert i 19 år, fra 1948-67. Etter at Israel tok det tilbake, har Jordan aldri gjort krav på det. Ja, i 1988 gav de formelt avkall på alle krav på dette området.

Derimot gjør palestina-araberne krav på dette og flere andre områder, ja, egentlig hele landet, fordi de påberoper seg å være landets urbefolkning. Men de er ikke et eget folk, og de har heller ingen nasjonal tilknytning til landet. Det har intet annet folk enn jødene hatt siden de inntok landet for 3500 år siden. Det er også bare de jødiske herskerne som har bodd i landet, for de årene jødene ikke hadde herredømmet, bodde herskerne langt borte.

Også araberne har borgerrettigheter i Israel, og mange av dem foretrekker en jødisk stat, for de ser at det er mye bedre for dem. Når araberstatene godtar Israel som nasjon, blir det fred i Midtøsten, og en stor velsignelse vil komme over dem. Derfor velsigner vi Israel.