Eiendomsskatt, arroganse og bolyst i Lebesby kommune

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevSivilombudsmannens avgjørelse har kommet, og han har sagt seg fornøyd med at Lebesby kommune har trukket tilbake vedtaket om å utskrive eiendomsskatt i det utvidede området, og tilbakebetalt skatten til de som har blitt oppkrevd denne. En riktig avgjørelse, men veien dit har vært lang, og den har avdekket en del problemer. Problemer som jeg stiller spørsmål ved om de er isolert til kun denne ene saken, eller om de er mer generelle enn så.

De som har klaget på eiendomsskatten til Lebesby kommune, har opplevd at de ikke har fått svar. Kommunikasjonen mellom Sivilombudsmannen og kommunen har ikke blitt journalført. Kun i Sivilombudsmannens journaler har man kunnet finne de ulike brevene som har blitt skrevet. Svarene fra Lebesby kommune til Sivilombudsmannen har båret preg av at man ikke har tatt saken på alvor, og man har ikke sett noen problemer ved egen praksis. De løfter man selv uoppfordret har gitt, om å gi innbyggerne den informasjonen de har krav på, har kommunen ikke holdt.

I et formannskapsmøte hvor undertegnede var til stede som vara, ble det klart for meg hvorfor administrasjonen tilsynelatende ikke tok saken på alvor. Da rådmannen ble spurt, mente han at en avgjørelse fra Sivilombudsmannen kun ville gjelde de som hadde klaget, og at det derfor maksimalt ville dreie seg om 60-70000kr. Her så undertegnede seg nødt til å bryte inn, og forklare rådmannen at det ville gjelde alle, og at det dreide seg om millioner, ikke tusener av kroner. Deretter gikk saken hurtig, og rådmannen innstilte i neste kommunestyremøte, ved et benkeforslag, at skatten skulle frafalles.

Denne saken skyldes ikke en glipp, for så vidt jeg kan se, har Lebesby kommune ikke en gang i løpet av de 25 år de har utskrevet eiendomsskatt, gjort det i henhold til lovens bokstav. Det er heller ingen glipp når de fleste, om ikke alle de som klager på skatten, ikke får et svar. Det er heller ingen glipp, når vanlige borgere kan bruke timer eller minutter på å studere eiendomsskatteloven, og oppdage de feilene som den profesjonelle part ikke kan få øye på. Selv når den har hatt 25 år til å finne ut av det, og Sivilombudsmannen påpeker feilene.

Bolyst er et tema som går igjen i de små samfunnene i Finnmark, og mange tiltak gjøres med det som formål. Men hva med vårt daglige virke. Hvilken bolyst skaper det, hvis vi ikke klarer tilby innbyggerne en kompetent tjeneste? Hvilken bolyst skaper det hvis kommunenes innbyggere ikke får svar på sine henvendelser? Hvilken bolyst skaper det hvis vi ikke har evnen til å sette et kritisk blikk på egen praksis? Hvilken bolyst skaper det hvis vi som politikere ikke påtar oss ombudsrollen, og står opp for innbyggernes rettigheter?

I forbindelse med den nye samfunnsplanen har det vært gjennomført folkemøter rundt om i kommunen. Etter å ha lest rapportene fra disse, kunne jeg i ordskyene, som overveiende var positive, se noen negative gå igjen. De negative egenskapene innbyggerne ser ved Lebesby kommune er: «Selvgod», «arrogant», og «overlegen». Dette gikk igjen uansett om det var innbyggerne i indre del, eller Kjøllefjord som ble spurt. Jeg tror med fordel, at vi kan spørre om hvorfor innbyggerne tenker dette om sin egen kommune.

Så langt har denne saken kostet oss tapt renommé, tillit og et millionbeløp. I verste fall kan det koste oss vår viktigste ressurs, innbyggerne. 

Thomas Hansen

Kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet

Lebesby

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags