Lavtrykk over Widerøe

Et lite teksttillegg, her markert med rød skrift, i dokumentasjonen burde kunne ha løst et «problem» og hindret at folk ble «trykkfaste»

Et lite teksttillegg, her markert med rød skrift, i dokumentasjonen burde kunne ha løst et «problem» og hindret at folk ble «trykkfaste» Foto:

Av

I forbindelse med det rekordlave barometriske trykket vi opplevde et par februardager i 2020, har det stormet rundt flyselskapet Widerøe. 

DEL

LeserbrevDet er ikke til å undres over at irritasjonen har vært stor og spørsmålene mange etter at Dash 8-flåten deres ble stående på bakken, spesielt siden været ellers slett ikke var dårlig.

Ingen bør rette kritikk mot selskapets piloter som gjør en kjempejobb og det beste ut av enhver situasjon. De fleste av dem var nok av de mest hoderystende og klødde i fingrene etter å komme på vingene som normalt, men ledelsen sa stopp. Widerøe er en stor samfunnsaktør som er tiltrodd et viktig oppdrag for fellesskapet. Da er det rett og slett ikke holdbart at masse folk blir «trykkfaste» og samfunnsmaskineriet stopper opp pga. et «problem» som før ikke var det og slett ikke burde være det i dag.

At Widerøe-ledelsen forklarer miseren med hensynet til flysikkerheten, blir for tynt. Det er mest av alt egnet til å øke engstelsen for å reise i et element vanlige folk har begrenset kunnskap til hva gjelder de fysiske lover. «Er det farlig å fly dersom trykket er lavt?», er det nok mange som har spurt seg nå.

Dessuten er det en grov underkjennelse av egne piloters evne til å korrigere høydemåleren. Slikt gjøres rutinemessig for flere andre værfenomener og etter mer kompliserte utregninger enn i det aktuelle tilfellet.

Ved avgang, landing og i lavere luftlag skal en høydemåler settes til lokalt lufttrykk. I luftfarten er det barnelærdom at én millibar utgjør 28 fot. Avrundet til 30 gir det mer margin og et enklere regnestykke dersom helt elementær multiplikasjon må anvendes for å finne tallet som skal legges til en minstehøyde. Om skalaen på høydemåleren ikke går lavere enn 948, og trykket er 945, må man legge på 30 x 3 = 90 fot. Det vil si at ved en innflyging hvor man ikke kan gå lavere enn til for eksempel 250 fot før man må se rullebanen, ja da skal pila peke på 340. Denne streken markeres også på instrumentet i forberedelsen til innflygingen.

Underveis på en flyging, der måleren skal være satt til standardtrykket 1013 millibar, må minste sikre høyde korrigeres oppad på nøyaktig samme måte som ovenfor beskrevet. Det står svart på hvitt og lett tilgjengelig på sjekklista i flyene. I samme tabell (se illustrasjonen) fremgår det også at det skal korrigeres 4 prosent for hver 10. grad Celsius under standard temperatur som er +15 ved havets nivå, dessuten 500 fot for hver 10 knop vind over 30. Den første er lett som fot i hose mens man skal holde tunga litt mer rett i munnen for å regne ut de to siste.

Tabellen viser videre at det også under innflygingen er rutine med høydejusteringer avhengig av temperaturen på flyplassen og den til enhver tid gjeldende høyde over den. Siden det her kanskje til og med er nødvendig å interpolere, framstår problematiseringa av det aktuelle tilfellet enda mer latterlig. Latterlig er det også når Widerøe-administrasjonen sier at pilotene må trenes før prosedyren kan tas i bruk. Gangetabellen lærte de på folkeskolen og det nødvendige regnestykket har de, som allerede nevnt, øvd på i andre situasjoner gjennom karrieren.

Det er alltid minimum to, normalt tre, barometriske høydemålerne om bord i et rutefly. Avisene skriver stadig feilaktig at disse skal angi høyde over bakken. Det gjør de altså ikke, men høyde over havet. Svært gunstig for flysikkerheten er det at det om bord også finnes såkalte radiohøydemålere. De virker som et ekkolodd og gir oss fra 2500 og ned den til enhver tid gjeldende avstand til bakken helt uavhengig av vær, vind og lufttrykk. Ved såkalte Categori II og III-innflyginger, er det denne som muliggjør landing under svært lav skyhøyde og sikt. Den er også sentral i «Ground Proximity Warning System» som med både lyd og lys varsler dersom man kommer for nær terrenget.

Lavt trykk i seg selv er ingen trussel mot flysikkerheten. I øyet av værsystemet, der målingene er lavest, vil det tvert om ofte være stille og fint. Det kan mange av dem som undrende ventet på et fly som aldri kom, bekrefte. Sterk vind vil forekomme lenger ut i snurrebassen på værkartet der avstanden er kortere mellom isobarene og naturkreftene kjemper mer for å utligne trykkforskjellen. Det er heller ingen annen grunn til angst for å reise under slike meteorologiske forhold. Om trykket på Tromsø lufthavn er 945 hPa, vil forholdene tilsvare dem som er på en flyplass 563 meter over havet ved normaltrykk. Det er lavere enn for eksempel Røros, for ikke å snakke om La Paz som ligger på 4061 meters høyde.

Mange eldre piloter, også i WF, kan fortelle hvor såre enkelt en slik situasjon ble taklet tidligere. Da sto den enkle prosedyren også beskrevet i selskapets manualer. På mystisk vis har den for noen år siden forsvunnet fra den store kloke boka.

Widerøe-ledelsen hevder at det ikke var mulig å ta i bruk en «quick fix» for å få den på plass igjen til tross for at Luftfartstilsynet har utgitt en anbefaling for hvordan flyselskapene løser et eventuelt lufttrykk utenfor høydemålerens skala.

Widerøe er et utmerket og sikkert selskap, men her har de gjort seg skyld i en liten flyoperativ skandale. Det som demonstreres er dessverre en generell tendens i vår tid. God ledelse viker for beslutningsvegring og redsel for ikke å ha ryggen fri ved enhver mulig eller umulig eventualitet. Når de rett og slett heller ikke har fulgt med i timen, bør de innrømme det framfor å prøve å skjule tabben med «opplysninger» bare egnet til å skape mer uro og flere spørsmål.

Med eller uten samarbeid med luftfartsmyndighetene burde de sørget for at trafikken gikk som normalt. En kort tekst, som angitt i rødt nederst på illustrasjonen, skulle man tro var nok til å bringe også det papirmessige i orden. Om det ikke skulle være mulig, er det nok mange av luftens helter som vil vri seg i vånde over hvor firkanta, byråkratisk og paranoid samfunnet vårt har blitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags