Kobberproduksjon med avfall eller råstoff?

Produksjon av pukk ved Folldalverket

Produksjon av pukk ved Folldalverket Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg har hytte i indre del av Repparfjorden og har gjennom flere år vært vitne til store uttak av pukk og sand av fjellet nær det gamle anlegget til Folldal Verk. Støy og støv har til tider vært hverdag i området og jeg tror derfor at gruvedrift vil by på det samme, og da med fare for at min hytte vil miste markedsverdi. Dette er noe jeg må leve med og kan akseptere, det er dumpingen i fjorden jeg er bekymret for.

Råstoff eller avfall.

Er det virkelig vurdert andre måter å gjøre seg av med dette såkalte avfallsproduktet? Når man kan nyttiggjøre seg det stinkende avfallet som bæsj, til å drive busser, må man vel kunne nyttiggjøre seg sundmalt stein og berg. Det skal snart bygges ny flyplass og nytt industriområde på Markoppneset, med store behov for betong eller betonglignende produkter. Hva med å pålegge utvinner å komme med en annen måte å nyttiggjøre seg biproduktet enn å dumpe det. Det virker jo helt umodent og er slik man gjorde det for hundre år siden, da industrien satte betingelser for drift. Vi lever i en tid med stor tru på innovasjon og ikke minst vi har økonomiske muligheter. Se bare på Enova som gir støtte til El-ferger og Hurtigruter for å gjøre dem elektriske, pålagte miljøtiltak, for en villet politikk. Det kunne gis støtte til å utvikle produkter basert på disse mineraler, i lag med pålegg om nyttiggjøring.

Et lite utdrag av Rune Gaases artikkel på NRK Ytring, 18.02.19.

Her tar han opp den spede start på oljeeventyret og hvor framtidsrettet vi må være også i denne sak.

Det manglet ikke på protester. En jernbanearbeider og fagforeningsmann fra Narvik, Rolf Hellem, som man hadde vett til å utpeke til saksordfører for den første oljemeldingen, satte opp utkastet til de 10 oljebud i 1972, og resten er historie.

Jeg gjengir bud tre, fire og fem som mest relevante.

3: At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.

4: At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.

5: At brenning av utnyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.

Vi vet alle hvordan dette gikk. Punkt 5 er spesielt. Det var vel var bare jernbanearbeideren fra Narvik som egentlig skjønte noe av det, men punkt fem ble med. Resultatet er at vi nå har en omfattende og svært lønnsom gasseksport, som for øvrig både sektoren og regjeringen framsnakker som en del av det grønne skiftet i Europa. Et forurensende avfallsprodukt ble en gigantisk ressurs.

Andre land med svakere samfunnsstruktur, f.eks. Nigeria, brenner årlig på sine installasjoner mer gass enn samlet norsk gasseksport. Fordi den kortsiktige prosjektøkonomien ligger i oljeproduksjon.

Uvilje eller bare litt dum?

Det er egentlig en manglende vilje og framtidstro, som ligger til grunn for konsesjonens tillatelse for dumpingen i Repparfjorden. Men om ikke regjeringspartiene med støtte fra «miljøpartiet» Venstre, kommer med framtidsrettet politikk, må man vel kunne vente noe annet fra de som protesterer. Det må vel finnes noen gode ingeniører i miljøbevegelsen, som kan komme opp med alternativer til dumpingen og ikke bare rope høyest. Med det mener jeg ikke at miljøbevegelsen ikke er berettiget sine protester, de har min fulle støtte og har det ikke vært for dem har det vært «bare tut og kjør fra de pengesterke».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags