«Dør ressursene dør kulturen»

SJØDEPONI: Noen få forurensende arbeidsplasser i 20 år redder ikke bygda, skriver leder i Finnmark Natur og Ungdom Kamilla Elene Samuelsen.

SJØDEPONI: Noen få forurensende arbeidsplasser i 20 år redder ikke bygda, skriver leder i Finnmark Natur og Ungdom Kamilla Elene Samuelsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Noen få forurensende arbeidsplasser i 20 år redder ikke bygda, skriver Kamilla Elene Samuelsen i dette innlegget.

DEL

MeningerJeg er miljøverner, jeg er ungdom og jeg er en del av framtiden. Men først og fremst er jeg sjøsame, og utrolig stolt av kulturen min og hvor jeg kommer fra. Jeg blir så oppgitt når jeg hører at den eldre generasjonen vil gamble med framtidens ressurser. Sametinget har gått inn for å verne de sjøsamiske verdiene like mye som reindriften, og det må vi ikke ta for gitt.

Jeg leste leserinnlegget til Ingar Eira, sjøsame og kommunepolitiker i Kvalsund, hvor han forsvarer Nussirs sjødeponiplaner i Repparfjord. Han kaller sjødeponiet skånsomt, og at det er en liten pris å betale for å redde livet i Kvalsund.

Noen få forurensende arbeidsplasser i 20 år redder ikke bygda, det redder denne periodens kommunestyre. Jeg er ikke kommunepolitiker, men jeg kan skjønne at fraflytting er det store problemet. Da nytter det ikke å skaffe midlertidige løsninger som skaper evigvarende problemer. Gruveprosjektet vil ikke vare for alltid, og da står man igjen med skjegget i postkassa og uten noen nødplan. Kvalsund fortjener bedre enn Nussir, og man må ikke la desperasjonen ta overhånd når man tar slike store valg.

Hva er de sjøsamiske verdiene? Det er utrolig viktig å ta tilbake den sjøsamiske kulturen etter fornorskningen, noe mange gjør gjennom kofta og språket. Det som er enda viktigere, er å ikke ruinere det tradisjonelle livsgrunnlaget for det sjøsamiske. Når sametinget ikke støttet Nussirs gruveprosjekt, så var det ikke bare med hensyn til reindriften. Sjøsamer har levd av fisk, ikke gruveslam, og det har sametinget tatt fult hensyn til i avgjørelsen sin.

Når man er for sjødeponi, har man en «ute av syne, ute av sinn»-holdning. Bare fordi man ikke ser avfallet, gjør det ikke mindre skade. Hvert år vil det dumpes 1400 tonn kobber, 588 tonn krom og 240 tonn nikkel ned i fjorden, noe som vil ha akutt virkning på livet. Selv ved lavere konsentrasjon vil det hemme fiskens levestandard.

Man kan ikke minimalisere konsekvensene av sjødeponi, slik Ingar Eira gjør i leserinnlegget sitt. Han sammenligner det med landdeponi, og han tar ikke feil; landdeponi har flere synlige konsekvenser, slik som svevestøv og at det tar store arealer. Det gjør ikke sjødeponi til en bedre løsning. Det er dokumentert at sjødeponi har negative effekter på fiskeegg, sanseorganer, vekst og skjelettdeformiteter hos fisken. Man så med forrige driftsperiode at sei, kveite og sild ble forringet. Kysttorsken har enda ikke returnert tilbake til gyteområdet innerst i fjorden. «Sjødeponi har minimale skadevirkninger for fjordfisket», har vi ikke lært noe som helst av Folldal verk på 70-tallet?

Jeg er også sjøsame, jeg er også levende opptatt av at kulturen må leve videre. Men det skal ikke gå på bekostning av de ressursene som skal vare for alltid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags