Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ludvig Bø spør i iFinnmark 22. september med hvilken rett jeg sier at «Hvis trossamfunnet har en lære som sier at kvinner ikke kan være prest, så vil det falle innunder unntaksbestemmelsene.»
Retten til å si dette har jeg nettopp fra retten. Utgangspunktet i likestillingsloven er at diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Forbudet mot diskriminering gjelder på alle områder i samfunnet, også for trossamfunn. Loven åpner imidlertid for at det kan gjøres unntak. Forskjellsbehandling er ikke i strid med loven (diskriminerende) dersom den har et saklig formål. Tros- og livssynssamfunn har altså visse unntak fra diskrimineringsforbudene.
Eksempelvis er det innenfor loven at den katolske kirke ikke har kvinnelige prester.
Et trossamfunn har anledning til å anføre religiøse formål som grunn for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, seksuell orientering m.v. Ombudet vurderer om forskjellsbehandlingen er begrunnet ut fra konkrete arbeidsoppgaver eller funksjoner, det vil si at stillingen må ha en religiøs funksjon. Eksempelvis er det innenfor loven at den katolske kirke ikke har kvinnelige prester.
Jeg forstår at noen reagerer på at et trossamfunn kan forskjellsbehandle på grunn av kjønn begrunnet i religion. I slike tilfeller må religionsfrihet veies opp mot retten til frihet fra diskriminering.