Robert Lundgren forsøker, i Finnmarken  onsdag 4. oktober,  å polemisere mot Statens Vegvesens åpning av nybrua på Elvenes. Den kirkelige velsignelsen var, ifølge Lundgren, både dobbelmoralsk og bakstreversk ettersom verden verken ville hatt vitenskap eller ingeniørkunst hvis alle hadde «fulgt disse mennenes preken og lære siden år null» . Resonnementet hans ser ut til å bygge på to forhold. Det ene ser ut til å handle om det endrede forholdet mellom stat/samfunn og kirke. Det andre gjennom at kristendommen står i et slags motsetning til den vitenskap som har bygd brua.

LES ROBERT LUNDGRENS INNLEGG: Den dobbeltmoralske velsignelsen av en bru mellom to land

Når det gjelder forholdet mellom kirke og stat, så ble Den norske kirke utskilt som et eget rettssubjekt 1. januar 2017. Ved grunnlovsendringene i 2014 ble kongens kirkestyre avviklet – som helt konkret innebar at biskopene heretter skal utnevnes av kirkelig organ, ikke av kongen i kirkestatsråd. Og videre, at verken proster eller biskoper skal være statlige embedsmenn. Samtidig slås det i grunnlovens nye § 2 fast at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» Og i § 16 at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke». Det såkalte skille mellom kirke og stat merkes nok først og fremst av ansatte i kirken som ikke lengre har staten som arbeidsgiver samt at kirken har fått et strammere økonomisk handlingsrom.

Norge har endret seg og endres fortsatt når det gjelder hva folk tror på og ikke tror på. For å møte en ny hverdag med et økende tros,- og livssynsmangfold er det få som tar til orde et livssynsnøytralt samfunn hvor menneskers tros,- og livssyn gjemmes bort. Tvert imot ønsker man å løfte fram det mangfoldet som faktisk finnes og at dette mangfoldet kommer til syne i ulike sammenhenger. Møtet mellom Den norske kirke og Den russisk-ortodokse kirke utpå brua er med å synliggjøre deler av et mangfold i et grenseområde hvor folk lever side om side. På mange måter var seremonien en direkte oppfølging av de holdningene som la grunnlaget for NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn, samt ivaretakelse av en historisk kontinuitet lokalt i Sør-Varanger og Petchenga.  

Det andre forholdet som, ifølge Lundgren, gjorde velsignelsen bakstreversk knytter seg opp mot vitenskap. I følge Lundgren representerer kirken selve motstykket til vitenskap og det ingeniørarbeid som har gjort denne brubyggingen mulig. Uten å gå inn i vurderingen mellom byggekunst og byggherrefunksjon vil jeg nå påpeke at det er bygd en hel del kirkebygg rundt om i verden som både i fortid og nåtid representerer fremragende og nyskapende arbeider innenfor arkitektur og ingeniørkunst.  Å hevde at ingeniørarbeid er vitenskap, mens teologi ikke er vitenskap, mener jeg er faktisk helt feil.  Jeg føler grunn til å minne om at teologi er en anerkjent vitenskapsdisiplin med lange historiske røtter og som det forskes på ved de fleste ledende universiteter rundt om i verden. Det er også teologien, også som vitenskap, som har brøytet vei for store samfunnsmessige endringer. Tenk bare på betydningen reformasjonen har hatt å si for mennesker rundt om i Europa da Martin Luther gikk imot avlatshandelen og senere brant bannbullen fra Paven utenfor bymurene i Wittenberg. Reformasjonen banet veien for opplysningstid, allmueskolen, og et skille mellom politikk og religion gjennom den såkalte to-regimentslæren. Så betyr jo ikke dette at alt Luther foretok seg var like progressivt, men som enhver annen vitenskapsdisiplin forkastes og utvikles nye ideer etter hvert som forskningen skrider fram. Slik tilfelle også er for bygningsarbeid så vel som statsvitenskap, filosofi, og historie.

Til slutt. Det mest interessante med den kirkelige deltakelsen på bruåpninga, og som Lundgren ser helt bort fra, handler om det symbolske og det helt konkret innholdsmessige i hva som ble sagt. Det symbolske, gjennom møtet mellom øst,- og vestkirken akkurat der skillet mellom øst og vest går. Det andre; om det faktiske innhold i hva som ble sagt under seremonien i en tid hvor stadig flere ønsker stengte grenser, mindre gjestfrihet, og en sikkerhetspolitisk eskalering.  Jeg tror noen og enhver har godt av å se og høre sentrale (og fortsatt viktige) institusjoner står opp for humanitet, samarbeid, og fred. Det er også på et slikt grunnlag kirkesamfunn rundt om i verden har bidratt til kamp for rettferdighet og tyranners fall.  Det var også med et slikt frigjørings-teologisk ståsted at vi var et par prester som gikk i homoparaden i Kirkenes sammen med både troende og ikke-troende brødre og søstre i kamp for LHBT-saken.