Allehelgenssøndag- en flukt inn i virkeligheten

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevAllehelgensdag har dype historiske røtter her i landet. Den har sitt merke på primstaven. Jeg tror at det ut i fra et folkehelseperspektiv er viktig med Allehelgenssøndag, som er 1.november, men hos oss feires dagen første søndag i november. Dette er en dag hvor sorg og savn står i sentrum. Det er sunt å stoppe opp, gjerne i fellesskap, å reflektere over liv og død. Mange finnmarkinger har et forhold til dagen, selv om feiringen 31 oktober med spøkelser og onde ånder – ”Halloween” gjennom kommersielle krefter er blitt en årlig markering, særlig for den yngre generasjon. Røttene til Halloween er ikke mindre enn 2000 år gamle. Celtic-folket feiret Samhain for å holde spøkelsene borte, og av det ble det godteri på resten av oss.

Men like fremtredende som ”Halloween” har det blitt en skikk å tenne et lys ved graven Allehelgenssøndag. Hvis du etter mørkets frembrudd søndag 5.november tar en tur på en kirkegård eller gravlund, vil du oppleve noe som er annerledes. Lysene er et uttrykk for noe det er vanskelig å sette ord på, noe som det ikke er så enkelt å forklare. Det handler om savn og lengsler.

Mange finnmarkinger besøker kirken denne søndagen. Det har de senere årene blitt en kirkesøndag med stor oppslutning. I enkelte kirker vil bli de dødes navn bli lest opp mens det blir tent lys. Mange av de som blir minnet er verken hverdags- eller høytidshelgener, men det er da heller ikke det som er det avgjørende.

Det avgjørende, den største utfordringen for kirken er nettopp å gi oss håp og hjelpe oss til å leve med hele alfabetet. Alt for ofte stanser vi opp før å og mister viktige sider av livet. Det vonde og vanskelige, døden skyver vi bort. Men det er livets grensesituasjoner som får oss til å ta i bruk hele alfabetet. Det kan være ulykker og død. Eller gleden ved en fødsel. Angst i livskriser der vi opplever at livet har gått fra oss.

Mister vi evnen til å sørge, mister vi evnen til å glede oss. ”Alt har sin tid” heter det hos Forkynneren. Det må være tid til fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp, en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse, en tid til ålete, en til å miste. Predikeren eller Forkynneren som han nå kalles regner opp livet med all dets mangfold og sine kontraster. For slik er jo livet, også til dem vi har tatt avskjed med. Men det å møte døden gjennom et menneske vi kjenner kan også gi oss et nytt perspektiv på livet. Det kan hjelpe oss til å skape noe nytt, skape nye muligheter til å se hverandre og sette mer pris på det vi har. Møtet med døden kan hjelpe oss til å se livets verdi og hjelpe oss til å leve det fullt ut.

Å være menneske betyr å leve med smerte og sår. Lidelser og sorg er en del av våre liv. Og det er for de fleste av oss ikke noe sykelig, vi trenger behandling og medikamenter for.

Vi må gi plass til hele livet med alle dets motsetninger.

Allehelgenssøndag er en flukt inn i virkeligheten slik den er. I møte med døden ser vi som er tilbake ofte livet klarere. En gammel egyptisk legende forteller om fuglen Fønix – som det bare fantes en av i hele verden. Hvert 500 år viste den seg i Egypt. Og når fuglen følte at døden nærmet seg, bygget den et rede og la seg opp i det. I redet brant den opp, alt ble til aske. Men fra asken gjenoppsto den som en ny fugl – og den nye fugl Fønix fløy opp mot den blå himmelen, klar for å begynne igjen.

Mange tror det ikke går an å stole på en framtid, at ting er så ødelagt. Legenden om fugl Fønix er en legende om at alt har muligheter. Allehelgensdag er ingen verdensfrukt, men en flukt inn i virkeligheten slik den nå en gang er, også for finnmarkinger!

knut sand bakken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags