Fakkeltog for fremtida

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDet er svært høy temperatur i Lebesby kommune etter at SV og Miljøpartiet har invitert til fakkeltog i forbindelse med en sak som skal opp i kommunestyret 6. februar. Vi som står bak initiativet har møtt sterk kritikk og er blitt anklaget for å skape splid i bygda. Jeg ønsker derfor å komme med noen tanker omkring spørsmålet kommunestyret skal ta stilling til i februar. Saken dreier seg kort fortalt om vi skal fortsette å godkjenne nye oppdrettslokaliteter eller er om vi skal vente til vi får en kommuneplan for kystområdene på plass.  

Vi har ikke en demonstrasjon mot de som arbeider hos Salmar, deres familier eller de som har valgt en karriere i sjømatnæringen. Tvert imot - vi går i fakkeltog for å være sikker på at de skal ha sikre, stabile og trygge arbeidsplasser også i framtida. Vårt største ønske er at denne næringa skal kunne leve i en fin symbiose med fiskerne, den aller viktigste næringa i kommunen vår, og ikke være en trussel mot hele økosystemet i fjorden vår slik den er i dag.

Vi må være politikere som stiller krav til den kapitalsterke næringa og tenker langsiktig - bare da er vi sikret en bærekraftig oppdrettsnæring og stabile arbeidsplasser! Vi har et stort samfunnsansvar og en plikt til å gjøre dette.

Fakkeltoget dreier seg derfor helt enkelt om å sende et signal. Et signal om at vi må bremse litt nå, før vi ødelegger enda flere lakseplasser og viktige gytefelt i Laksefjord. Denne uka kunne blant annet Kyst og fjord melde om at «det minst ufarlige avlusningsmidlet» - dreper blant annet raudåte. Raudåte er et dyreplankton – som utgjør viktig føde for fiskeyngel. I enkelte områder utgjør raudåte 90 prosent av biomassen. Er det rart at vi blir redde? Er vi i ferd med å ødelegge hele livsgrunnlaget i havet?

Vi har sett eksempler i andre kommuner hvor Salmar har ”brukt opp” de gode lokalitetene, for så å flytte ut av kommunen. Det siste eksemplet skjedde i Romsdalsfjorden forrige uke. De ansatte ble hasteinnkalt til informasjonsmøte i Molde og få eller ingen ansatte kjente til planene om å legge ned produksjonen. Driftsteknikeren ved produksjonsanleggene til Salmar i indre Romsdal sa at nyheten kom som et sjokk, ifølge lokalavisen Aandalsnes. Har vi noen garanti for at dette ikke skjer i vår kommune?

Allerede i april 2016 fikk Salmar vedtak fra Fiskeridirektoratet om at lokaliteten i Mårøyfjord måtte brakklegges på grunn av uakseptabel miljøtilstand. Lokalitetstilstanden ble beskrevet som «meget dårlig» og at «den var overbelastet». Salmar hadde planer om å sette ut ny fisk i august til tross for den dårlige tilstanden, men ble altså stoppet. Dette forklarer hvorfor saken kom opp i all hast i kommunestyret i juni 2016. (Viser til brev til Salmar fra Fiskeridirektoratet datert 07.04.16)

Den 31.august 2016 ble det sendt nok et brev til Salmar fra Fiskeridirektoratet. Denne gangen et forhåndsvarsel på grunn av sviktende rutiner for innsendinger av miljøundersøkelser. Saksbehandlingen viste at de seks siste miljøundersøkelsene på Mårøyfjord, ikke var sendt til Fiskeridirektoratet. Det var ikke første gang Fiskeridirektoratet påpekte at selskapet ikke har gode nok rutiner for å sende inn miljøundersøkelser. Dette står ikke nevnt med ett ord i sakspapirene lokalpolitikerne har fått i forkant av kommunestyremøtet 6. februar. Men det er en viktig side av saken, som bør belyses. Det sier noe om seriøsiteten til Salmar. Ikke seriøsiteten til de ansatte, for de gjør nok bare som de får beskjed om og følger instruksjoner fra høyere hold.

Jeg har gjort det til min egen lille hobby å grave litt i offentlige postjournaler bare for å få litt innblikk i hva som skjer i næringen. Ting vi vanligvis ikke får vite så mye om fordi noen helst ikke vil at vi skal høre om dem. Krigstypene i Finnmarken i desember 2015 var et resultat av dette: ”Lusekur ble til dødsmærer”. Dette var en stor tragedie som ble forsøkt dysset ned, selv ikke ordføreren vår ble informert om hendelsen til tross for at hun var i møte med Salmar dagen derpå. Slikt gir ikke tillit.

Jeg håper de nevnte eksemplene viser at Salmar driver en form for rovdrift som vi ikke bare kan stå å se på. Salmar har vært i knallhardt vær over svært lang tid, og det er mange små og store skandaler som ruller i media med jevne mellomrom.  Dette vitner om et selskap som bryr seg lite om både miljø og dyrevelferd.

Når en lokalitet er overbelastet, flytter de videre til neste. Saken er bare at det snart ikke er flere egnede lokaliteter i Laksefjord! Jeg vil tro at den i utgangspunktet rene og fiskerike fjorden vår vil bli forlatt, så snart den er tilstrekkelig oppbrukt og så forurenset at det ikke er grunnlag for å drive med oppdrett lenger. Da er kanskje konsekvensene også blitt langt mer fatale. Hvem vet om utslippene har innvirkning på for eksempel kongekrabbene? Forskning har vist at andre skalldyr (f.eks hummer og reker) dør.

De ansatte får kanskje tilbud om å være med på flyttelasset, men hva sitter lokalbefolkningen i Lebesby kommune igjen med til syvende og sist? Ikke arbeidsplasser i hvert fall.

Jeg vil nok en gang understreke at jeg har både forståelse og respekt for alle de som jobber i Salmar lokalt. De har en jobb som sørger for mat på bordet. Inntekt må vi alle ha. Jeg har derimot ikke så stor tillit og tiltro til lederne oppover i Salmar-systemet. De virker lite villig til å se på alternative og framtidsrettede løsninger som ville spart miljøet og sørget for at konfliktnivået mellom andre viktige næringer og lokalbefolkning ikke ble så stort. Hvis vi ser bort fra gigantiske anlegg langt til havs – men de gir jo ikke lokale arbeidsplasser det heller!

Jeg synes også det er viktig å understreke at dette er en enkeltsak som skal opp i kommunestyret 6. februar. Under forrige behandling av saken i juni 2016 var det 8 av 9 kommunerepresentanter som stemte imot denne saken (en ble i etterkant erklært inhabil av fylkesmannen, og derfor kommer altså saken nå opp på ny). Vi vet at alle saker har to sider, så blir det opp til hver enkelt innbygger og politiker å prioritere hvilke argumenter som bør veie tyngst.

Jeg mener at et fakkeltog er et helt legitimt demokratisk virkemiddel for å få fram politiske budskap. Det skal være lov å ha egne meninger i kommunen år, enten det dreier seg om oppdrett, flyktninger eller andre mer eller mindre kontroversielle saker.

Åpenhet rundt politiske prosesser og ytringsfrihet bør og skal settes høyt! Dette er grunnlaget for å få et lokaldemokrati til å fungere.

Da er det viktig at alle fakta kommer på bordet før behandlingen. Og det må være lov til å gi uttrykk for meningene sine uten å bli latterliggjort og tillagt andre meninger. Ingen skal være redd for å mene noe. Noen ganger må vi zoome litt ut. Klart vi skal tenke på dem det gjelder akkurat nå, men hvis prisen er en skadet fjord og at framtidige arbeidsplasser går tapt på grunn av dårlige valg vi gjør, da er det grunn til å tenke seg om både en og to ganger.

Så gå gjerne i tog og vis at vi ønsker å sikre arbeidsplassene både innen oppdrett og fiskerier! Vær med å vis at vi vil ha en attraktiv, ren og pen fjord som også våre etterkommere vil ha glede av! Et fakkeltog både for Laksefjord, men også som et signal til oss politikere og til ledelsen i Salmar om at vi stiller krav på vegne av kystfiskerne, laksefiskerne, krabbefiskerne, ansatte i sjømatnæringen, fritidsfiskere og ikke minst framtida!

Til slutt vil jeg trekke fram et sitat fra vår fiskeriminister Per Sandberg i sin tale under Sjømatdagene på Hell 2017. Det er det mest fornuftige jeg har hørt han si noen gang:

«Jeg vil utfordre næringa og si at dere må ta arbeidet med omdømme svært alvorlig og bevise gjennom handling at miljøproblematikk og mattrygghet er øverst på agendaen i norsk oppdrettsnæring. Det holder ikke med fine ord på nettsider og brosjyrer på glanset papir, dersom næringen ikke beviser at det benyttes ressurser på å løse utfordringene». Det er ganske sterke ord fra øverste hold som både næringa og vi politikere bør ta på største alvor. Det er viktig!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags