Gå til sidens hovedinnhold

«Jakta skaper lidelse»

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kontrasten mellom samfunnets avsky for vold mot dyr og forherligelsen av jakt som hobby er stor. Mange anser i dag at dyrs interesser moralsk sett er viktige. Likevel skyves dyrenes interesser fullstendig til side i jakta.

Jegerne inviteres hver høst til å dele sine jaktbilder i media. Fortsatt gir fellingen av de største dyrene de største oppslagene, selv om mangel på store hanndyr fører til forskjøvet kalvingstidspunkt og økte lidelser for kalvene. Fortsatt blir felling av flere dyr på få minutter fremstilt som en bragd, enda det foreligger dom på en slik jakt. Et jaktlag fikk sin rekord i media da de felte 17 hjorter under drivjakt og måtte frakte dyrene hjem med helikopter. Skudd mot dyr i flukt øker faren for skadeskyting og gjør det umulig å vurdere hvilke koller og kalver som hører sammen. Skolebarn som deltok på jakt poserte over en liten reinkalv, og artikkelen handlet om deres glede over jakta. Ikke et kritisk spørsmål til hvordan barn blir tilvent å skyve dyrenes interesser til side, og ikke et ord om simla som mistet kalven, enda det er kjent at bandet mellom mor og kalv er sterkt.

Man undrer seg over at det skal være så vanskelig å identifisere seg med ofrene for jakta. Og ikke minst - hvordan media kan se det som sin rolle å promotere og glorifisere jakt.

Hvor går så veien med jakt? For elg foreslås det utvidet jakttid frem til 23. desember, en tid når dyrene ofte sliter i djupsnø. For hjort gikk det fra vondt til verre da jakttida ble utvidet i begge retninger. Kalver som er født på normal tid er bare 6-10 uker gamle når jakta starter, mens seinfødte kalver kan være nyfødte. Enkelte koller skytes om høsten med foster i magen, en følge av utskytingen av voksne bukker. Jakt i yngletida strider mot ynglefredningsprinsippet og dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Men det lyttes ikke til innvendingene mot en uetisk jakt, og heller ikke til jegernes varsku om nedgang i hjortebestanden. For å opprettholde bestanden snakkes det om å spare «produksjonsdyrene». Det viser at jakt ikke handler om økologi men om utbytte for jegerne. Dette underbygges også av statistikk som viser at de fleste jegere har rekreasjon som hovedmotiv for å jakte.

En studie fra NINA viser at 7 % av elgkuene og 8 % av hjortekollene som felles resulterer i sannsynlige morløse kalver. Disse kalvene utsettes for store lidelser enten de dør etter kort tid, blir påkjørte eller hangler seg gjennom vinteren og omkommer i vårknipa. En utvikling mot en generell mangel på store hanndyr, jakt i brunsttida, forskjøvet kalving og en jakt rettet mot de største dyrene - det motsatte av rovdyrenes strategi - kan føre til svakere dyr, redusert overlevelse og mindre motstandsdyktighet mot sykdommer.

Omtrent 100.000 jegere deltar i disse dager i småviltjakta, der blant annet rødlista arter som rype, hare og ærfugl jaktes, samt flere sjøfuglarter i tilbakegang. Nå foreslås også rekreasjonsjakt på svarttrost og måltrost - sangfugler som det er knyttet stor opplevelsesverdi til. Undersøkelser av fallvilt i Norge tyder på at skadeskyting av småvit er svært alminnelig, og danske studier viser at for hver skutte fugl skadeskytes minst en annen fugl. Også mange hjortedyr skadeskytes; Statens Naturoppsyn melder om mye stygg skyting under årets villreinjakt, der blant annet et dyr med avskutt fot og et annet med avskutt kjeve måtte avlives.

Jakta forringer naturopplevelsene for majoriteten av befolkningen. Synet av en praktfull kronhjort og elgokse er noe de færreste får oppleve, gevirene deres henger hjemme hos jegerne. På turer i fjellet ser man sjelden ryper eller annet liv. Skal vi bare godta å miste disse opplevelsene fordi mindre enn 3 % av befolkningen vil ha sin opplevelse i form av å skyte på dyr?

Jegere som har hoppet av har beskrevet vomskutte elgers døgnlange kamp, og hvordan jegere kan bli plaget av minnet om beinsplinter og tenner på skuddplassen fra dyr som ikke ble funnet. En jeger sa det slik: «Det hender mye i skogen som man ikke orker å tenke på.» Det er mange som ikke orker å tenke på det, og som heller ikke orker å se bildene som forteller om lidelsene og forherligelsen av drap for rekreasjon. Det bør ikke være vanskelig å identifisere seg med de som jages, skades og drepes, og de som blir morløse eller mister ungene sine. De er ikke trofe eller objekt for vår fornøyelse, men medskapninger som vi må ta større hensyn til.

Kommentarer til denne saken