– Jeg gremmes. Helt ærlig, jeg kjenner jeg blir først rasende og så blir jeg matt

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av

Kommentarfeltene i nettaviser er blitt søppelplasser, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

MeningerJeg gremmes. Helt ærlig, jeg kjenner jeg blir først rasende og så blir jeg matt.
Vi bruker masse tid og energi på barna våre. Lærer dem at man ikke skal mobbe. «Har du ikke noe pent å si om noen, så bør du holde munn», brukte vi høre som barn. Og mange barn får den servert i dag også. Men hvordan kan barna leve etter den regelen når vi voksne er som rabiate bavianer i sosiale medier, og da spesielt i kommentarfeltene på nettavisene.

Jeg skal ikke si at jeg er bedre enn andre, men jeg forsøker i hvert fall både moderere meg i mine uttalelser. Jeg er ikke av dem som mener noe om personen – jeg mener noe om det den sier og står for. Blant annet kan jeg diskutere politikk med meningsmotstandere, men kaller de ikke idiot eller tufs fordi de er uenig. Men jeg KAN mene noe om deres ståsted, deres oppførsel og deres uttalelser. Jeg har selv fått kritikk både for det jeg mener, står for og sier i media, og det er helt greit. Men jeg blir forbanna når folk går på meg som person, og prøver å bruke dårlige hersketeknikker for å stilne min røst. Drapstrusler har jeg også fått, rett og slett fordi jeg tør stikke hodet frem. Og det er faktisk ikke greit. For ingen har lov å ta fra meg MIN stemme, MINE meninger eller påstå at jeg skal dø fordi jeg ikke MENER det samme som dem. VI burde være kommet lenger i dagens samfunn.

Så er det disse som har en mening om mennesker de aldri har møtt.
Bloggere er en spesielt utsatt gruppe; og både kvinner og menn er rett og slett klin hakke tullete i kommentarfeltene til mange av Norges største bloggere. Hvorfor? Har de så lite annet å gjøre enn å tillegge folk de aldri har møtt egenskaper, meninger eller hvor de mener vedkommende er på IQ-skalaen? Menn som mener disse bloggerne fortjener og voldtas er et lavmål, og slike personer som skriver slikt burde beskyttes fra sosiale medier. De burde rett og slett ekskluderes fra alt på internett.
For dette er ikke bare en dårlig hersketeknikk, det er renspikka galskap, og da begynner man å lure om de «sto først i køen da Gud delte ut vettet? De havnet BAK døra!» (Som min tidligere sjef brukte si)
Jeg har selv blitt tillagt både meninger og IQ-score av andre, vel å merke nettroll som bare MÅ ha en mening. Dog jeg må innrømme at akkurat det preller av som vann på gåsa, for jeg vet hva jeg står for.

En annen gruppe som får gjennomgå er politikere. Nå har disse en tendens til å stille seg lagelig til hogg med sine partipropaganda-uttalelser, som folk flest blir forbanna på. Men på en annen side er de eldre og mest drevne politikerne godt skolert og har lært seg hvordan innta offerrollen.
Og det er politisk strategi å kle på seg offerrollen, for man får sympati av velgerne. Til og med Hitler brukte offerrollen, der han fremstilte seg som en ensom ridder i en fiendtlig verden, iflg. George Orwell (1940).


I Norge har vi flere sterke politikere som setter seg i offerrollen; fremtredende politikere i dagens regjeringspartier har vært veldig snare med akkurat dette; og de plusser på en haug med ord som tyranniet, populisme, venstresiden og høyresiden mm, så har du den ultimate offerrollen.
noen av disse, som også har måttet fratrådt sine embeter, har vært veldig lette og «ta», dette fordi de gjør så mye ut av seg, og sier så utrolig mye som folk flest reagerer sterkt på.
Men vi skal ikke stikke under en stol at saklige motargumenter mot deres utspill og kommentarer ofte drukner i mengden av trakasserende, injurierende og rett og slett stygge kommentarer som omhandler dem og deres person, og ikke sak. Dette gjelder også bloggere, samfunnsdebattanter, reality-deltakere, og mange andre som tør ytre en mening, eller vise sitt fjes i det offentlige rom.

Så har vi generelle nyheter, som ofte har kommentarfelt man kan ytre sin mening. Her ender det ofte med personangrep og stygge personkarakteristika på personene omtalt i nyhetsartikkelen. Om ikke mye av dette er direkte mobbing, så vet ikke jeg. For hadde det som uttales i disse kommentarfeltene vært sagt ansikt til ansikt, så ville vedkommende vært enten anmeldt, klinka ned eller forespurt HVORFOR de sier slike ting. Dessverre er det en kjensgjerning at folk ikke er så tøffe i det virkelige liv, og de ville aldri turt å si disse tingene til dem rett opp i fjeset.
Jeg har selv vært i diskusjoner i slike kommentarfelt, og jeg registrerer at konstruktive debattforsøk torpederes av usaklige hersketeknikker og regel rett trusler. Gjerne ispedd en god dose propaganda og henvisning til intelligens, kjønn, person, utseende og bakgrunn.

Hadde dette vært en barne- eller ungdomsskole ville man ringt foreldrene. Men hvem skal vi kontakte når dette er godt voksne mennesker, som burde vite bedre? Skal vi ringe hans 88 år gamle mor for å fortelle at hennes 55 år gamle sønn er bedriten mot andre i kommentarfeltet til iFinnmark eller Nettavisen?
Når det ikke hjelper å kontakte foreldrene kobler man som regel inn andre hjelpeapparater for å få slutt på mobbingen. For sånn vil vi ikke at barna skal ha det.
Men hvilke hjelpeinstanser skal vi ringe når mobberen er en 47 år gammel kvinne med egne barn, godt utdannet og har en god jobb? Sjefen? Eller er det helseinstanser man bør kontakte? For vi kan faktisk ikke anmelde all nettmobbing og nett-trakassering, for vi har ikke politi nok her i landet til å ta tak dette.

Jeg synes vi bør ha en gylden regel for debatt på nett:
Ikke si noe du ikke vil høre selv.
Ikke ytre deg om noen med mindre du kan si det ansikt til ansikt.
Ikke ytre deg om personers utseende, intelligens, kjønn, bakgrunn osv.
Har du ikke et motargument som handler om saken, så bør du ikke si noe i det hele tatt.
Skill sak og person!

Og så vil jeg henstille til alle, inklusive meg selv;
Vær snille i kommentarfeltene. Det er tross alt ikke en søppelplass!

Nann Jovold-Evenmo

Spaltist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags