Innkjøpsmakt i offentlig sektor

KVALITET: Byggmesterforbundet erfarer at anbudskonkurranser i offentlig sektor fremdeles i for stor grad vinnes pga. ensidig fokus på tilsynelatende laveste pris, skriver Anne Marit Stork.

KVALITET: Byggmesterforbundet erfarer at anbudskonkurranser i offentlig sektor fremdeles i for stor grad vinnes pga. ensidig fokus på tilsynelatende laveste pris, skriver Anne Marit Stork. Foto:

Av
DEL

LeserbrevOffentlig sektor anskaffer varer og tjenester for nærmere 500 milliarder kroner hvert år og er Norges største innkjøper. For bygg- og anleggsnæringa utgjør offentlige kontrakter så mye som 40 % av oppdragsmengden.

Med stor innkjøpsmakt følger stort ansvar. Offentlig sektor forvalter fellesskapets ressurser og har derfor et særlig ansvar for å bruke innkjøpsmakten så klokt som mulig. Det bør være en selvfølge at lov om offentlige anskaffelser følges. I tillegg må man også kunne forvente at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører strekke seg litt lengre.

Ved å stille krav til hvem, hva og hvordan det bygges, i stedet for ensidig fokus på laveste pris, kan det offentlige sikre seg varig og god kvalitet på de ferdige produktene. Samtidig kan de bidra til god samfunnsøkonomi og lokal verdiskaping.

Mange offentlige aktører, som Statsbygg, forsvarsbygg og 170 kommuner har innført frivillige seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter. Det finnes flere modeller for hvilke krav som settes, men hensikten er å påvirke til et seriøst arbeidsliv med sunne og gode konkurransevilkår. Blant annet stilles det krav til hvor stor prosentandel lærlinger og fagarbeidere som skal delta i byggeprosjektene, det stilles krav til arbeidsvilkår og hvor mange underleverandører det er lov å bruke.

Nordland fylkeskommune og Bodø kommune var relativt tidlig ute med å vedta frivillige seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter i 2015/2016. Rana, Narvik og Sortland kommune har også hatt sine modeller i drift en stund. – Og sist, men ikke minst, vedtok Tromsø kommune å legge lista litt høyere, ved å innføre den såkalte «Oslo-modellen» for sine innkjøp fra 1. januar 2019. «Oslo-modellen» innebærer bla krav til 10 % lærlinger og 50 % fagarbeidere i byggeprosjektene.


Hvordan er da situasjonen i Nord-Norge og i resten av landet, etter at strengere lov om offentlige anskaffelser ble innført 1. Januar 2017, og de frivillige seriøsitetskravene har virket en stund?
På hvilket grunnlag vinnes anbudene?

Byggmesterforbundet erfarer at anbudskonkurranser i offentlig sektor fremdeles i for stor grad vinnes pga. ensidig fokus på tilsynelatende laveste pris. Regler blir brutt og omgås – for kortsiktig gevinst. Resultatet blir ofte dårlig kvalitet på det som leveres, uverdige arbeidsvilkår for de som leies inn som arbeidere og lite lokal verdiskaping.

Seriøse aktører i byggenæringa ansetter lærlinger og fagarbeidere, de betaler skatter og avgifter til fellesskapet og de sørger for god kvalitet på arbeidet som utføres. Dette gir god verdiskaping på lang sikt, men medfører dessverre at de seriøse taper anbudene på grunn av pris. Det koster å drive en seriøs bedrift, og det er håpløst å konkurrere på pris mot useriøse bedrifter som ikke følger lover og regler.

Byggmesterforbundet oppfordrer kommuner og andre offentlige aktører om å forvalte ansvaret som innkjøper på best mulig måte ved å innføre og praktisere frivillige seriøsitetskrav i byggekontraktene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags