«Ikke lett å riste av seg sameelitens nakketak på politikerne og forvaltningen»

- De av leserne som mener at Linda Hofstad Helleland bør igangsette et arbeide med en samepolitisk snuoperasjon, rekker opp en hånd, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

- De av leserne som mener at Linda Hofstad Helleland bør igangsette et arbeide med en samepolitisk snuoperasjon, rekker opp en hånd, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet går bedre og bedre. Samtidig som det blir verre og verre. Stadig bedre og bedre for den samepolitiske eliten. Verre og verre for folket; nordmenn, samer, kvener, sjøfinner, andre minoriteter samt for demokratiet og folkestyret nord for Dovre. Hvis da ikke Regjeringens distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland får til nødvendige grep for å igangsette arbeide med å snu denne uheldige samfunnsutviklingen i nord.

Bondevik II-regjeringens knefall i 2005 for Norske Samers Riksforbund (NSR) gjør det ikke lett for distriktsministeren å riste av seg sameelitens nakketak på politikerne og forvaltningen, som følge av knefallet; innføringen av konsultasjonsordningen som hennes sjef, daværende kommunal-og regionalminister Erna Solberg fremmet og fikk vedtatt.

Ikke bare Erna Solberg og Høyre, men alle kommende norske regjeringer ble fra da av bundet til masten. Konstruktive samepolitiske erklæringer i H og FrP regjeringens Sundvollen-plattformen 2013-2017 ble lagt i en skuff. Etter konsultasjoner med NSR igangsatte så kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner et omfattende arbeide med å institusjonalisere en helt ny samepolitikk (Boken «Sametinget. Institusjonalisering av ny samepolitikk», Thorvald Falck og Per Selle). Etterfølgeren Monica Mæland fortsatte med nye påfunn der Sanner slapp.

Linda Hofstad Helleland har vist at hun er modig og viljesterk. Det kan slå begge veier. Vilje og styrke til å stå imot trengs, fordi «ansvaret for å utvikle og samordne statens politikk» overfor samene er plassert i en egen avdeling for samer og nasjonale minoriteter (SAMI) i hennes departement; politisk styrt av statssekretær Anne Karin Olli slik hun også styrte avdelingen på sin tidligere arbeidsplass, i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Men heller ikke Hofstad Hellelands forgjenger og statsrådskollega Jan Tore Sanner, gjør det lett for henne å definere en ny dagsorden for samepolitikken her i landet, om hun måtte ønske det. Min begrunnelse for dette er som følger:

Den 11. september 2017 åpnet Kong Harald det 8. Sameting. Det var en tilsynelatende tilfreds statsråd Jan Tore Sanner som overrakte kong Harald talen før Hans Majestet inntok talerstolen: «Sametinget representerer ett folk – samene – Norges urfolk», leste Kongen opp. I Slottsparken 2. september 2016, sa HM Kong Harald «At vi på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett".

Politiske miljøer i hovedstaden gjør det heller ikke enklere for distriktsministeren å initiere en nyorientering av samepolitikken. I innstillingen, avgitt 10. desember 2019, til Stortingsmelding om «Samisk språk, kultur og samfunnsliv», fremmet av statsråd Monica Mæland, åpner Kommunal- og forvaltningskomiteen med å vise til «at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer». Hvor har komitéen det fra? Hvor har statsministeren det fra? Fra HM Kong Olav? - det er ikke svaret. Svaret er fra samepolitiker i daværende regjering som tilføyde territoriet til to folk inn i talen!

Stortingsmeldingen ble lagt frem 21. juni i 2019. Det fremgår av meldingen at den er blitt til gjennom et samarbeide mellom SAMI og sametingsrådet/NSR som leverer løsningene på utfordringer i form av merknader til saksområder skrevet inn i meldingen, kapittel for kapittel.

En berlinmur; - et ekkokammer i form av sametingsystemet møter de som vil endre samepolitikken:

1: Ett sett av bestemmelser i lovverket som skiller på etnisitet. 2: «Den nye Sameretten», NOU 2017:13 om land- og vannrettigheter syd for Finnmark med anbefalinger om å skrive konsultasjonsplikt inn i ett 20-talls fullmaktslover. 3: Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommunene fra Hedmark til Finnmark. 4: Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og kommuner. 5: Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og en rekke institusjoner. 6: Konsulta-sjonsavtalen med prosedyrer mellom Sametinget og Regjeringen. 7: Nordisk samekonven-sjon (på trappene). 8: Forslag om lovfestet plikt for kommuner og fylker til å konsultere (forhandle med) Sametinget og "samiske interesser". 9: En Veileder med hjelp til saksbehandlere og beslutningstakere i fylker og kommuner om hvordan konsultasjonsplikten er å forstå og hvordan plikten skal praktiseres. 10: Deler av akademia og media.

1 til 8 holdes i livet med konsultasjonstvang. Pkt 9 vil sikkert også blir gjenstand for konsultasjonsmat for Sametinget. Pkt 10 Dyktig, men unødvendig eksotifisering av «det samiske».

Alle saker som er til behandling i kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer kan finne sin løsning gjennom ordinære demokratiske prosesser. Men NSR og den politiske eliten i Oslo er ikke enig i at folkevalgte organer er i stand til å ivareta interessene til innbyggerne i kommuner og fylker. De må liksom holdes i ørene. Konsultasjoner bak lukkede dører med «samiske interesser» og Sametinget, må derfor til.

De av leserne som mener at Linda Hofstad Helleland bør igangsette et arbeide med en samepolitisk snuoperasjon, rekker opp en hånd. – Oppmuntrende! Håper at hun holder ut.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags