Hvorfor svarer man ikke på høringer?

Som innbygger forventer jeg faktisk at den politiske ledelse og administrasjonen i de ulike kommunene tar seg tiden til å svare på en høring om endring av Finnmarksloven.

Som innbygger forventer jeg faktisk at den politiske ledelse og administrasjonen i de ulike kommunene tar seg tiden til å svare på en høring om endring av Finnmarksloven. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet har vært så stille i det siste om spesielt sammenslåinga av Troms og Finnmark fylker, at jeg forventet nesten det var stille før stormen.

Finnmarksloven er en vesentlig del av Finnmark som et selvstendig fylke. Nå sitter jeg å leser: Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak).

Endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker). Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. juni 2019, godkjent i statsråd samme dag. Med andre ord endringen av Finnmarksloven er allerede godkjent av en samlet regjering den 21. juni 2019.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 4. desember 2018 på høring et forslag om endringer i finnmarksloven. Saken ble sendt til høringsinstanser med høringsfrist 4. mars 2019. Forslaget var sendt til over 60 ulike adresser og 42 kommuner. Etter listen ser det ut som alle som skulle kunne ha noe å si, var tatt med på å kunne uttale seg. Kun FEM kommuner tok seg bryderiet å svare. Hammerfest og Kvalsund kommune var ikke en av de fem.

Hvordan er det mulig at 37 av 42 kommuner IKKE svarer på en høring om endring av Finnmarksloven, som kommer som følge av den planlagte sammenslåingen av fylkene Troms og Finnmark? Jeg forstår det bare ikke.

For å gå gjennom det som nå er vedtatt i korte trekk. Dokumentet er rimelig omfattende, med mye frem og tilbake, med hvem som mener og skriver hva, av Sametinget og fylkeskommunen, og enkelte kommuner, opp mot hva departementet mener, når det gjelder endring av Finnmarksloven. Det hele bunner i at endringene som foreslås i denne proposisjonen skjer på bakgrunn av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker.

Endringene i fylkesstrukturen krever tilpasning i loven når det gjelder hvordan man angir lovens geografiske virkeområde, hvordan styremedlemmer til Finnmarkseiendommen og kontrollkomiteen skal velges, samt hvem som skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, dersom styret beslutter at dette skal deles ut.

Etter sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker, som skal iverksettes fra 1. januar 2020, vil representantene til styret i Finnmarkseiendommen velges på følgende måte.

Det er vedtatt at etter sammenslåingen, skal hele det nye fylkestinget være med på å velge representantene til styret til Finnmarkseiendommen. Dette innebærer at også representanter fra tidligere Troms fylke vil være med på å bestemme hvem som skal sitte i Finnmarkseiendommens styre. Styremedlemmene må fortsatt være bosatt i Finnmark. Forslaget innebærer også at det nye fylkestinget får oppgaven med å oppnevne et medlem til kontrollkomiteen. De to andre medlemmene oppnevnes av henholdsvis Sametinget og Kongen. Videre vil det nye fylkestinget være mottaker av kontrollkomiteens rapport.


Fra 1. januar 2020 vil det nye fylket være én valgkrets. Hvor mange representanter de ulike listene har fra Finnmark, vil kunne variere, og dette alternativet vil gi en vilkårlig fordel til de listene som har flere representanter fra Finnmark. Videre vil representanter bosatt i Finnmark kunne ha vararepresentanter bosatt i Troms, og motsatt.

Det er også gjort følgende vedtak, når det gjelder hvordan et eventuelt overskudd skal deles ut. Dersom Finnmarkseiendommen har mer overskudd enn det som trengs av reserver for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål. Overskudd som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.

Vi kan med andre ord trekke konklusjonen at Finnmarksloven allerede er vedtatt endret, og det uten at Hammerfest og Kvalsund kommune brukte tid på å svare på denne høringen….

Og jeg blir jo undrende.

Det har vært side opp og side ned av innbyggere og også politikere sine reaksjoner mot sammenslåingen av Tromsø og Finnmark fylker, og det fra hele Finnmark. Finnmarksloven er en svært viktig del av Finnmark fylke. Med det i tankene så tar kun 5 kommuner seg bryderiet å svare? De fem var kommunene: Tana, Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Vadsø. Hvor var resten? Hvorfor svarer man ikke på en slik høring, som kommer i forbindelse med en foreslått sammenslåing av fylkene.

En sammenslåing 87 % innbyggerne i hele Finnmark fylke er helt imot. Som innbygger forventer jeg faktisk at den politiske ledelse i de ulike kommunene tar seg tiden til å svare på en høring om endring av Finnmarksloven.

93 % av innbyggerne i Hammerfest kommune som avga stemme under «Folkeavstemningen om sammenslåing av Troms og Finnmark» som fant sted i Finnmark i april 2018, sa faktisk NEI til en sammenslåing av fylkene. Da forventer man at den politiske ledelse og administrasjonen svarer på en slik høring, uavhengig av partisyn, men for innbyggerne sin del. Hadde det ikke vært for innbyggerne i de ulike kommunene, hadde aldri de folkevalgte sittet der de sitter i dag. Den respekten bør faktisk den politiske ledelse og administrasjonen vise sine innbyggere.

Men likevel så svarer altså ikke Hammerfest kommune på denne høringen om endringen av Finnmarksloven.
HVORFOR?

Man får vel aldri svar på det, dessverre, men akkurat i en slik sak går mine tanker til Astrid Lindgren, som så bra uttalte: «När människor med makt slutar att lyssna på folk, då är det dags att byta ut dem.»

Kjersti Sollien Iversen

8. kandidat på Hammerfest Høyres liste til Kommunevalget 2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags