Gå til sidens hovedinnhold

Hopseidet 6. mai 1945

Artikkelen er over 4 år gammel

I år er det 72 år siden Hopseidet-tragedien. Seks menn ble skutt og drept så sent som 6. mai 1945, 2 dager før det ble fred.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I militær historie er de omtalt som «sivile fiskere», men de var alle med i det norske militærets vaktstyrke på stedet. Forsvarsledelsen i Finnmark gjorde feil i en vanskelig tid. Noe av feilen kunne vært rettet opp ved å utdele Krigsmedalje post mortem. Men Forsvarsdepartementet har 8. februar i år, sagt nei til utdeling av krigsdekorasjoner.

Det som er blitt selve bildet av norsk motstandskamp, overleveringen av Akershus festning 8. mai 1945, står i sterk kontrast til krigshistoria i Finnmark. Bildet viser en offiser fra nazi-okkupantene som overleverer Akershus festning til en sivilkledt mann.

Den 2. mars 1945 hadde tyskerne kunngjort i Oslo at sivile kunne betraktes som stridende. Likevel ble 6 av vaktmannskapet ved den norske militære basen på Hopseidet skutt og drept 6. mai. Én soldat i uniform ble samtidig tatt til fange. De seks ble i alle militærhistorier i ettertid, betegnet som «sivile fiskere». De var ikke det. De var vervet i vaktstyrken på Hopseidet. Til sammen 13 overvintrere var vervet, uten at forsvarsledelsen hadde uniformer til dem.

Forløpet

Den 11. november 1944, etter at de sovjetrussiske styrkene hadde frigjort Sør-Varanger og avsluttet kamper mot tyskerne i Neiden, kom 233 norske soldater og befal fra Skottland, via Murmansk, til Sør-Varanger. Senere på vinteren kom 1300 soldater fra Rikspolititroppene i Sverige. I løpet av vinteren vervet omkring 1500 menn og kvinner seg til tjeneste, slik at det til sammen var en norsk styrke på 3 000 lotter og soldater i fylket da freden kom.

Folk som hadde trosset den tyske evakueringsordren, ble vervet til krigstjeneste og til krevende transport med båter, hester og rein, i et nedbrent, totalrasert og minelagt område. De norske styrkene etablerte seg i Porsanger fra desember 1944. Da sto det tyske styrker i Alta, Repparfjord og på Kistrand i Porsanger, helt fram til 25. april. Tyskere patruljerte store områder med hurtiggående båter.

Mange måtte delta uten at de norske militære hadde uniformer til dem. I Th. Gamst sin bok Finnmark under hakekorset, 1984, s. 226, står det om kampene på Sørøya: «Av de 70 frivillige var ca. 50 i uniform, resten i sivile klær, men med våpen.»

Lottene, soldatene og folk i transport var derfor spesielt utsatt.

Vitneforklaringer i Riksakivet

Hopseidet mellom Tana og Laksefjord ble fra november 1944, et viktig sted for den norske styrkens samferdsel mellom øst og vest.

I Riksarkivet finnes forklaringen visekorporal Ivar Larsen (f. 1916) avga på Skånes, den 9. mai 1945. Her bekrefter han at Forsvarets ledelse i Finnmark hadde bestemt at 13 sivile skulle verves til vaktstyrken på stedet, selv om man ikke hadde uniformer og våpen til dem. Også Karoline Mikalsens forklaring finnes i Riksarkivet. Hun mistet sin mann og sønn og ble voldtatt av en tysk soldat. Hun sa at mannen og sønnen gikk for å holde vakt sammen med rikspolitiet på Hopseidet. Det var hun som berget Mathis John Persen, som lå skadet. Persen sa i sin forklaring at han ikke fikk dra hjem med sjarken den 5. mai, men ble rekruttert for å holde telefonvakt. Han fikk kikkert og gevær, men ikke uniform. Han ble truffet i kneet da tyskerne angrep, men klarte å gjemme seg.

Den 20. juni er avhøret av soldat nr. 148 Henry Mohr i Riks 1 skrevet ned i Vardø. Det var han som ble tatt til fange på Hopseidet og måtte følge tyskerne til Harstad. Det var blitt fred da de kom dit, Mohr ble sluppet fri, og han kom seg tilbake til Vardø. Han bekrefter at 13 sivile ble beordret av Forsvarets øverste ledelse i Skoganvarre som vaktmannskap på Hopseidet.

I TV-programmet «Finnmark mellom øst og vest» i 1985, deltok Sigurd Fermann. Han var vervet og fortalte at de bare hadde én frakk på deling.

Tre av de seks står omtalt i bokverket Våre falne, som ble utgitt like etter krigen. Om Leonhard Joacim Mørk Eriksen (f. 1910) står det (s. 358): ”Ble tatt til fange og skutt av tyskerne 6. mai 1945 da han tjenestegjorde som militærvakt i Hopseidet.»

Plakaten

Da hevnaksjonen på Hopseidet ble gjennomført, ble det ved likene lagt igjen flere eksemplarer av en plakat som tyskerne hadde med seg fra Harstad. Der sto det blant annet:

            «Vi kjemper og arbeider for dere for et framtidig europeisk statsforbund.»

            «Vi beskytter deres heim mot bolsjevistisk blodterror.»

            «Vi beskytter deres heim mot kapitalistisk utplyndring.»

            «Vi sikrer fiskegrunner til deres egen privat nytte.»

            - - -

            – «Men den som støtter de antieuropeiske stormakter – England og Amerika med            Sovjetrussland i spissen - - -

            – «han er en forræder mot Europa og sit norske fedreland…»

Plakaten ble først trykt i boka Finnmark i flammer, utgitt i 1949. Det er grunner til å dvele litt ved den, og se den i forbindelse med nazikunngjøringen i Oslo 2. mars samme år: Var de som ble vervet i Finnmark, etter tyskernes mening, i større grad «forræder mot Europa og sit norske fedreland» enn ledende norske menn i Oslo?

Våren 1945 ble en tid preget av at Tyskland skulle bli en alliert. Vår tidligere allierte i øst, skulle etter hvert lukkes bak et jernteppe i en kald krig.

70-årsminnet

Omkring 250 personer deltok på arrangementet på Hopseidet og Skjånes ved 70-årsminnet, 6. mai 2015. Tidligere skolesjef i Porsanger, Hedly Mikalsen, holdt et langt og gripende foredrag. Konklusjonen hans var, som oppfatningen er i Gamvik og Lebesby kommuner: De seks som ble henrettet på Hopseidet, var en del av den norske vaktstyrken på stedet. Mikalsen har fortalt om tragedien da han mistet sin far, bror og andre familiemedlemmer. Han har også tidligere fortalt om det grusomme som skjedde, i artikler blant annet i bladet Vi Menn i 2015.

Hedly Mikalsen var med i programmet Brennpunkt, NRK TV, i 2005, og fortalte om tragedien, og hvordan påkjenningene har preget familiene i ettertiden.

Flere andre fra familiene har fortalt om påkjenningene. Hedlys kusine, 80-årige Herly Dahl er med i reportasjen «Vokste opp med tragedien», i Altaposten, 6. mai 2015. Hun mistet en onkel og fettere. – Mens hele Norge feiret freden, var det bare sorg i Hopseid-fjorden, fortalte hun.

Nyere forskning viser hvordan traumer, som ikke blir behandlet, senere kan skade ikke bare personen som har vært utsatt, men også de nærmeste. Noen fra Finnmark har fått oppleve hvordan sår kan leges ved et opphold på behandlingsstedet Bæreia utenfor Kongsvinger. Men de er altfor få.

Ny vurdering?

Forsvarsdepartementet har i fem år hatt et utredningsarbeid i gang, for å finne ut om noen ble glemt etter krigen 1940 – 1945. De inviterte folk gjennom en annonsekampanje, til å sende inn forslag med frist 1. juni 2015. Blant de omkring 1200 forslag FD fikk inn, var også forslaget om at de seks som falt på Hopseidet, bør dekoreres post mortem. Den 8. februar i år kunngjorde FD at ingen krigsmedaljer skal deles ut.

I debatten om saken ved årsskiftet, ble det nevnt at det kunne være mulig å vurdere saker på nytt, dersom det framkom nye opplysninger. I brev til FD 5. januar og 7. mars i år, ble de nevnte opplysningene om Hopseidet-tragedien i Riksarkivet lagt fram.

Det er ikke kommet svar på henvendelsene.

Kong Harald sa ved minnesmerket over partisanene, i Kiberg i 1992: – Det kan være smertelig å se historien i nytt lys. Jeg har en spesiell følelse av dette når jeg står ved et monument over en del av vår historie som til dels har vært tiet i hjel.

Norske myndighetene holder fast på at norsk krigshistorie dreier seg om Oslo. De ønsker ikke å vurdere krigshistoria i Finnmark i «nytt lys», 27 år etter kongens tale i Kiberg.

De ønsker ikke å rette opp en feil som ble gjort, men vi må i stor ærbødighet, minnes de seks som ble drept på Hopseidet, og ga sine liv for vårt lands frihet og folkestyre.

 

Kommentarer til denne saken