«Ærlig kritikk er vanskelig å svelge, særlig når den kommer fra en slektning, en venn, en bekjent eller en fremmed» sa den amerikanske journalisten Franklin P. Jones en gang. Det viser Maria Reite Nilsen på vegne av Hammerfest Arbeiderparti at stemmer i høyeste grad, i sitt tilsvar av min bekymring rundt Arbeiderpartiets økonomiske disponeringer i Hammerfest.

Nilsen mener at det er en del «løse påstander og faktafeil som må motbevises». Likevel finner jeg ikke en eneste tilbakevisning av «løse påstander og faktafeil» i innlegget. Det Nilsen og Hammerfest Arbeiderparti faktisk kommer med, er nettopp løse påstander.

Å anføre faktafeil, uten å sitte på informasjon som kan tilbakevise en påstand, blir dumt. Å si at Arbeiderpartiet i Hammerfest var raus når de ga KrF et sete i formannskapet og MDG et sete i et utvalg er isolert sett positivt. Men når man ser at Arbeiderpartiet stort sett tilgodeser sine egne i verv hvor det er større grad av økonomisk kompensasjon, står ikke denne rausheten like stødig. I tillegg er det verdt å nevne at Arbeiderpartiet ikke har tilgodesett KrF vararepresentant i formannskapet. Dette betyr at dersom KrF ikke kan møte i formannskapet, er det en AP-representant (!) som møter. Da faller rausheten virkelig igjennom.

For min kritikk går ikke på det at Hammerfest kommune nødvendigvis har for mange årsverk frikjøpt totalt sett. Kritikken min går til Arbeiderpartiet, som prioriterer å frikjøpe sine egne politikere, fremfor å frikjøpe politikere fra alle partier for en bedre politisk behandling i kommunestyret. Hvis vi ser på hvem som er frikjøpt i dag, i disse 2,4 årsverkene, er det ordfører Alf E. Jacobsen (AP), varaordfører Marianne Sivertsen Næss (AP), leder for miljø- og utviklingsutvalget Kurt Methi (AP) og leder for kultur-, omsorgs- og undervisningsutvalget Berit Hågensen (AP). Som man ser, alle fra AP.

Og jeg erkjenner at AP gjorde et fantastisk valg i 2015. Det er det ingenting galt med, snarere gir jeg honnør for det. Problemet er hvordan man utøver et effektivt flertallsdiktatur. Gruppelederne til de ulike partigruppene er frikjøpt med kun 1,5 % av ordførers lønn. Det tilsvarer knapt 14 000 kr i året. Litt over 1000 kr pr. måned. Likevel står de på og jobber hardt for å holde tritt med Arbeiderpartiets massefrikjøpte politikerstab. For uansett hvor mye Hammerfest Arbeiderparti slenger rundt seg med påstander om faktafeil, så kan de ikke nekte på dette: Det ér en skjevhet her og den er til Arbeiderpartiets fordel. Dersom de er så rause som de selv påstår, hadde de kanskje gjort noe med problemet. Men det har de altså ikke gjort, enda de har hatt ordføreren siden 1999.

Jeg har også registrert at medlemmer og politikere i Hammerfest Arbeiderparti mener at man tjener mer på å lønne varaordfører, enn vi sparer ved å la være. Det gir «økt mulighet til å jobbe for det beste for kommunen» skriver Nilsen i sitt innlegg. Hva betyr egentlig det? Økt mulighet til å jobbe for det beste for kommunen. Jeg tror at alle som har sagt ja til å stå på en kommunestyreliste ønsker å jobbe for det beste for kommunen. Dette burde gjelde spesielt dersom en har sagt ja til å bli varaordfører. Kan Hammerfest Arbeiderparti redegjøre for hvorfor man må bruke nesten en million kroner på en varaordfører, når Harald Knudsen i Høyre og Reidar Johansen i SV har samme ønske og gjør en massiv jobb for kommunen, for særdeles mye mindre i kompensasjon?

Nå skal ikke jeg påstå at Hammerfest Arbeiderparti ser på meg som verken en slektning eller en venn. Jeg er nok heller ikke en fremmed. Men det viser seg at ærlig kritikk er vanskelig å svelge, også fra en «bekjent» som meg.