– Angrepene mot oljenæringen fra utallige miljøaktivister, forskere og forskjellige organisasjoner øker

FRAMTIDEN? John Wahl skriver om oljenæringen er framtiden i nord. Foto: Trond Ivar Lunga

FRAMTIDEN? John Wahl skriver om oljenæringen er framtiden i nord. Foto: Trond Ivar Lunga

Av

Hvordan er fremtiden for olje og gass? spør spaltist John Wahl.

DEL

SpaltistDet kan være betimelig å spørre om dette. Det stilles stadig spørsmål. Angrepene mot næringen fra utallige miljøaktivister, forskere og forskjellige organisasjoner øker. De henviser til EUs 2 graders mål redusere CO2-utslipp og fase ut snarest denne skitne virksomheten i deres øyne.

Da den svenske ungjenta, miljøaktivisten Gretha Thunberg, kom som et skudd på banen, ble hun snart et ikon et slags miljøverdens «Jeanne d'Arc» der hun reiser rundt til alle verdens ledere med sitt dramatiske budskap. Ungdommen skal stille spørsmål og være proaktiv, selv om det ligger dommedags vyer i deres budskap. Det er ikke der faren ligger, men når et stort mindretall i Norge begynner å kreve at «olje/gass må fases ut snarest». Leterefusjonsordningen eller ingen nye letearealer som et ultimatum. Da er det fare på ferde.

Billedtekst

Billedtekst

La oss se hva olje/gass næringen betyr for Norge: Statens pensjonsfond utland er pr. 2018 på 9.271 milliarder kroner. Statens nettoinntekter for næringen var i 2018 på 264,1 milliarder kroner. I 2019 forventer en seg økning til 285,8 milliarder kroner.

I 2017 var det registrert 170.200 personer sysselsatt i næringen. Det er en betydelig andel. En vil forvente at dette tallet øker fremover. Sammen med sine familier og tilhengere av virksomheten som er i et klart flertall, utgjør disse et stort potensial for partienes velgergrupper. Det skal dem være forsiktig med å provosere.

Kritikerne er vage med hvordan en skal erstatte disse formidable inntektene til staten, samt erstatte de tusener av arbeidsplasser. En ting er helt klart: Skulle en fase ut olje/gass før 2030 så måtte skattene økes dramatisk for oss alle. Samtidig er norsk olje/gass produksjon en liten del av verdens olje/gassutvinning. De andre store landene ville bare øke sin produksjon. Så for det globale miljøet betyr det lite hva Norge gjør.

For Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge betyr næringen mye. Det er bevist med tall både når det gjelder investeringer og arbeidsplasser. Hammerfest er jo base/forsyningshuben i Nord-Norge. Det vil bare øke i årene fremover. Derfor må vi slåss for næringen, både politisk og gjennom organisasjoner. Dette bringer meg til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2019 hvor de enstemmig foretok vedtak om nei til konsekvensutredning av LoVeSe (Troms II, Norland VII og Norland VI). Dette provoserte jo de som både er medlemmer av Ap, og som stemmer på Ap som har direkte, indirekte tilknytning til næringen. For dem og mange andre var det viktig og støttekompromiss-vedtaket fra 2017.

Selv om alle vet at ingen partier, uansett farge så er det ikke flertall på Stortinget for konsekvensutredning av LoVeSe i overskuelig framtid. Skulle Ap komme i regjeringsposisjon etter valget i 2021 vil vi være avhengig av SV, Senterpartiet og muligens Rødt som støtteparti.

Det ble vedtatt på Aps landsmøtet at leterefusjonsordningen skal opprettholdes på dagens nivå for å ivareta leteaktiviteten på norsk sokkel. Ap-ledelsen har ivrig prøvd å vise at dette var en seier for partiet som fortsatt «et industri og olje/gass politisk parti». Før landsmøtet trodde vel ingen at dette ville skje. Vi vet alle hvor mye prestisje Jonas Gahr Støre hadde lagt i kompromisset fra 2017. Det som er sikkert er at den sterke antioljelobbyen i Arbeiderpartiet har fått blod på tann. De vil nok jobbe aktivt mot nye mål når programmet på landsmøtet våren 2021 skal vedtas for valgperioden 2021–2024. Er en av grunnene at de som representerer Arbeiderpartiet på landsmøtene ikke kommer i flertall fra industrien og produksjonsnæringer? Det være seg håndverkere, fiskere, industriarbeidere, transport osv. Hvis en tar hvilken yrkesbakgrunn flertallet av dem som møter på Ap-landsmøtet, så blir jeg ikke forundret at de kommer fra offentlig sektor innen stat og kommune, fylke samt frie yrker.

Det er ikke noe galt i seg selv. Denne sektor er også viktig for samfunnet. Men klarer de å se hvor viktig olje/gass og industri-verdiskapning er for Norge og at uten dette så vil ikke velferdsstaten kunne opprettholdes på samme nivå i dag?

Når en vet at Barentshavet er framtidens olje/gassprovins. På Barentshavkonferansen i 2017 la Oljedirektoratet fram et kart hvor en hadde foretatt grov seismikk øst av Svalbard, der kunne det være store forekomster av olje/gass. Hva med fra Bjørnøya og nordover? La en ting være klart: Allerede nå snakker motstanderne av næringen: Ikke nord for iskanten! Dette gjelder også sterke krefter innenfor Arbeiderpartiet.

Til slutt: Operatørene på norsk sokkel har og vil ta hensyn til de sårbare miljøet en har bevegd seg inn i, og det vil de gjøre i framtida. Det grønne skiftet vil komme, men det vil skje en glidende utvikling. Framtida vil nok være at energi ikke kommer fra fossilt brennstoff, men en trenger fortsatt olje/gass til produktutvikling. Så det er nok lenge til solnedgangen skal senke seg over olje/gass-næringen. Og det er bra for velferdsstaten.

John Wahl

Spaltist for bilaget Mitt Hammerfest

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags