Regionreform til besvær

Arve Solum

Arve Solum

Av
DEL

MeningerMed forundring leste jeg kommentar-artikkelen i Finnmark Dagblad mandag angående fylkesordførerens mangel på vilje til å knele for Monica Meland, møte på statsrådens kontor og be om «godt vær» og samarabeid. Etter mitt skjønn må Tone Angel Jensens skriverier bunne i mangel av forståelse for den prosessen som har foregått, hvor Finnmarks folkevalgte hadde svært liten innflytelse på en sammenslåings-prosess.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiets heiarop for sivil ulydighet

Vi kan gjerne diskutere særegenhet, kultur og geografisk størrelse når det gjelder sammenslåing av Finnmark og Troms fylker. Viktige punkter det og, men det er ikke på de punktene finnmarkingene har reist bust  og markert en markant motstand mot sammenslåingen.

Prosessen har vist at det var to ikke likeverdige parter som måtte sette seg ned og diskutere hvordan en fylkessammenslåing skulle foregå. Og den sterkeste part – bestemt av statsråden – brukte all sin kløkt og iver i de møter som har vært, til å bestemme hvorfra det nye fylket skulle administreres. Og i skrivende stund er det kun de arbeidsplasser som i dag tilhører fylkesmann og fylkesadministrasjon det nye fylket har garantier for vil eksistere inn i fremtiden. Noen få vage forslag om statlige arbeidsplasser og nye tjenester som skal overføres til de nye regionene, er lagt fram av et utvalg. Det eksisterer så langt ikke et eneste forpliktende løfte i så måte – som innbefatter stillinger og nødvendige penger. Og ser man for seg hvordan sammenslåingsmøtene mellom Troms og Finnmark til nå har foregått, tyder alt på at også disse nye oppgavene i stor grad vil bli orientert mot Troms og Tromsø. Det er jo der Troms-polikerne mener de eneste verdige fagmiljøene eksisterer.

Man trenger ikke gå lenger enn til vår nærmeste nye region – Trøndelag – for å se hva resultatet vil bli med en «storebror» som velger å prioritere seg selv. I gamle Nord-Trøndelag legges bussrute på bussrute ned av den nye regionen. I Sør-Trøndelag bygges kollektivtilbudet ut. I Nord-Trøndelag råtner veiene på rot. I Sør-Trøndelag bygges det ny infrastruktur og det legges asfalt. Situasjonen er så ille i forhold til politisk respekt og ledelse at Nord-Trøndelag Arbeiderparti har bedt om at de fortsatt får eksistere som eget politisk parti.

Igjen med utgangspunkt i maktfordelingen mellom Finnmark og Troms og utgangspunktet i den «enighet» som har kommet på fellesmøtene. Situasjonen blir garantert ikke bedre i denne eventuelle regionen enn det har blitt i Trøndelag. Willy Ørnebakk har, slik jeg har oppfattet debatten så langt, klart markert dette. Iveren fra Troms-politikere til sammenslåing, og en total mangel på tilbakemelding om hvilke fremtidige oppgaver de mener skal til Finnmark, har gjort at den jevne Finnmarking ikke vil vite av denne prosessen.

Slik prosessen har foregått, vil jeg tro en god fremtids-gjetning vil være som dette:

Finnmark får løfte ved eventuell sammenslåing om at antallet fylkeskommunale stillinger skal bestå. Inntil dagens ansatte sier opp. Da blir det krav fra en fremtidig administrasjon i Tromsø om overføring av stillingshjemler. Finnmark vil med hensyn til antall offentlige arbeidsplasser, gradvis utarmes. Alle nye oppgaver som blir fordelt, vil nok også komme Finnmark tilgode. Men ikke de samfunnsmessig viktige. De vil havne i Troms og Tromsø. For det er tydelig vis bare der de kan administrere og lede. Og antallet vil neppe kompensere for bortfall av de fylkeskommunale arbeidsplasser som gradvis vil komme.

Denne mangelen på tillit har Troms-politikerne skapt. Fordi de forlanger å ha full styring i prosessen, fordi de ikke med ett eneste ord markerer hvordan de ser for seg at Finnmark skal bli ivaretatt.

Bedre blir det slettes ikke når Willy Ørnebakk overser Finnmark totalt og heller velger å stille på møtet med Monica Meland for å diskutere hvordan han skal overta Finnmark. Og hvilke oppgaver han aller nådigst i forståelse med Meland, kan tenke seg skal tilflyte Finnmark.

Hadde temaet for Oslo-møtet vært hva som er gjort feil i prosessen og hvordan skal vi rette opp i det, tror jeg faktisk det også ville vært finnmarkinger tilstede på dette berømte Oslo-møtet. Istedet er det nok nærmere å tenke seg at diskusjonen i hovedsak vil dreie seg om hvordan Finnmark skal tvinges til å avgi all sin styring til Troms og Tromsø.

Mangelen på tillit er det Troms-politikerne som har skapt. Og det er de som må rette opp i det.

At Troms og Finnmark blir en gigant-region i avstand, i kulturforskjeller og verdiskapning, har selvsagt betydning for den jevne finnmarking, men det er mangel på tillit til Troms-politikerne som er den store vektstangen her. Bedre blir det selvsagt ikke når det eneste statsråden kan love, er at om ikke finnmarkingene bøyer kne, så kommer det ikke en krone, og ikke en eneste statlig arbeidsplass til Finnmark.

Å sette seg ned med en statsråd kan være smart det. Men da må ikke statsråden diktere dagsorden når det eksisterer en utstrakt mistillit. Og når det ikke eksisterer en eneste konkret ny oppgave og stilling som skal erstatte de fylkeskommunale arbeidsoppgavene som garantert gradvis forsvinner til Tromsø. Finnmarkingen ser det, Troms-politikerne løfter ikke engang et øyebryn for å protestere mot den realiteten. Tausheten forteller at dette nok helst blir virkeligheten.

Hadde møtene mellom regjering, Finnmarks-politikere og Troms-politikere dreid seg om hvordan antallet offentlige stillinger skal ivaretas i Finnmark og hvordan samfunn avhengig av stedige administrasjons-arbeidsplasser skal ivaretas og også utvikles, så er det ikke sikkert at protestene mot en Tromsø-ledet politisk ledelse og administrasjon, ville vært hørbar engang.

Statsråden har ikke lagt fram en eneste ny offentlige tjeneste som skal erstatte offentlige arbeidsplasser i Finnmark. Ei heller markert hvilken pengeflyt som vil følge slike tjenester. Og Troms-polikerne har «klokelig» holdt kjeft, vel vitende om at deres Høyre-venn i Oslo først og fremst vil sørge for at Tromsø får vokse.

Det burde Tone Angel Jensen tatt tak i, istedet for å fortelle hvor idiotiske fylkespolitikere vi har her i Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags