Hammerfest SV vil inkludere mennesker med ulike utfordringer i arbeidslivet og skole

Det handler til slutt om likeverd og det å la mennesker bruke sine ressurser.

Det handler til slutt om likeverd og det å la mennesker bruke sine ressurser. Foto:

Av
DEL

LeserbrevUnder ordførerdebatten mandag 12.08.19 ønsket jeg å si noe om min hjertesak som handler om å inkludere personer med sammensatte støttebehov i arbeidsliv og skole. Men 40 sekunder er langt ifra nok til et slikt viktig tema. Så hva handler hjertesaken om? Den handler om å inkludere dem som faller utenfor.

De aller fleste mennesker har ressurser, kompetanse og egenskaper de gjerne skulle ha brukt, men mange vet ikke hvordan de skal kunne gjøre det i arbeidslivet. Dette kan være personer med rus – problematikk, psykiske lidelser, kroniske sykdommer, funksjonshemninger eller rett og slett de som ikke har fått den hjelpen de trenger for å komme i arbeid.

Deltakelse i arbeidslivet gir bedre helse

Deltakelse i arbeidslivet gir bedre helse. Det å være en del av et arbeidsmiljø gir tilgang til et fellesskap som motvirker isolasjon, tap av selvtillit og dårligere livskvalitet. De siste årene har det vært en kraftig økning i antallet unge uføre. Antallet uføre totalt er nå på ca. 350 000, i tillegg til 150 000 andre som står utenfor arbeidslivet og som kan være mottakere av f.eks. sosialstønad eller AAP. Dette er kritisk for den enkelte som ikke finner veien inn i jobb og det er svært dårlig samfunnsøkonomi.

For oss i SV handler dette om den enkeltes rett til å få bruke sine ressurser på en ordinær arbeidsplass. Dette oppnås ikke ved å lose mennesker inn i et tiltaksløp eller praksisforhold i skjermet virksomhet, ved å utplassere noen i ordinær bedrift uten riktig oppfølging, eller ved å bruke urimelig lang tid på å få på plass en helseavklaring. En helseavklaring er ofte knyttet opp til en kartlegging av arbeidsevne. Når kartlegging av arbeidsevne blir gjennomført, er det viktig å stille spørsmålet om vi bruker de riktige metodene.

Alt er bedre enn ingenting

Vår holdning er at det er bedre å få brukt seg i en 20 % ordinær stilling enn ingenting. Alle kan gjøre noen oppgaver. Det handler om å finne den riktige arbeidsgiveren som er villig til å skreddersy noen oppgaver. Da kan personen utføre disse selvstendig etter en periode med tett oppfølging på arbeidsplassen. Om denne personen bruker 3 dager på å utføre oppgaver som tilsvarer en 1 dags jobb for andre er ikke det som er viktig. Det viktige er at denne personen får muligheten til å være en del av et miljø og til å motta, i et slikt tilfelle, 20 % ordinær lønn. For en som er uføretrygdet, er en dags ordinær inntekt i uka et kjempeløft. Ikke minst er dette viktig for den enkeltes selvfølelse, for dette handler om likeverd. Heldigvis finnes det gode metoder å bruke i inkluderingsarbeidet.

Hva vil Hammerfest SV gjøre?

Vi i SV har konkrete forslag til hvordan vi kan jobbe med dette. Vi ønsker å innføre en utstrakt bruk av arbeidsinkluderingsmetoder i alle tjenester som jobber med dem som ikke finner veien til ordinær jobb. «Supported Employment» er en metode som tar kun 6 måneder å studere og som kan vise til svært gode resultater for denne mangfoldige gruppen vi har nevnt ovenfor. Den brukes både til arbeidsinkludering og skoleinkludering. Dette er heller ikke en kostbar etterutdanning.

Vi vil etablere et «Arbeidsinkluderingsteam» med 2 til 3 jobbspesialister. De skal fungere som rådgivere for de nyutdannede jobbspesialistene vi ønsker i tjenestene som, i det daglige, arbeider med mennesker som har falt utenfor arbeidsliv og skole. Rådgiverne kan etablere et godt og lokalt fagmiljø og arrangere samlinger for faglig oppdatering og erfaringsutveksling.

Arbeidsinkludering inn i alle tjenester

Vi ønsker å sette arbeidsinkludering på agendaen i alle tjenester som jobber med disse menneskene. Derfor foreslår vi å etterutdanne to ansatte fra rus og psykiatri, miljøarbeidertjenesten, voksenopplæringen, innvandrertjenesten, helsesøstertjenesten, ungdomstjenesten, tjenesten for funksjonshemmede m.fl. Slik kan vi få en god og tverrfaglig oppfølging av dem som trenger støtte i hverdagen for å klare seg i et arbeidsforhold.

Det er ikke hensiktsmessig for denne gruppen at kvalifisering stort sett skjer på NAV og dagliglivet skjer hjemme. Vi må oppheve dette skillet og satse på samarbeid. Hvis en person går til samtaler hos rus- og psykiatritjenesten, og er bekymret for at han ikke skal klare seg i det arbeidsforholdet han nå får prøve seg i, så er det til enorm hjelp at veileder i rus og psykiatritjenesten er kjent med prinsippene i metoden. Da kan veileder gi konkrete råd og veilede personen i hvordan han kan stå stødig i den og den situasjonen.

Samme for ansatte i tjenesten for funksjonshemmede. Jeg har selv vært med å inkludere personer med moderat psykisk utviklingshemming i ordinært arbeid. Noen trenger ulike typer hjelpemidler, og da er det essensielt at de som jobber i boligen der vedkommende bor er kjent med disse og kan styrke opplæringen og treningen på hvordan de brukes på arbeidsplassen. Og ikke minst, det at de som kjenner personen best kan følge opp ute på arbeidsplassen øker sjansene for at han/hun skal lykkes.

Ansatte som brenner for saken?

Jeg vil tro at flere som arbeider i de nevnte tjenestene ser nytten og poenget i det vi foreslår, kanskje har noen til og med vært litt frustrerte over at deres brukere blir gående utenfor arbeidslivet i lang tid. Kanskje hele livet. Vi sier ikke at NAV gjør en dårlig jobb, men vi foreslår nye løsninger for å løfte arbeidsinkludering som mål for langt flere enn det som er tilfellet i dag. Det er ikke riktig at så mange utelukkes fra arbeidslivet. Det handler til slutt om likeverd og det å la mennesker bruke sine ressurser.

Hvem vet, kanskje jobber dette teamet i kommunen allerede?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags