«Slik priser og kurser har vært de siste årene er det tvilsomt om det gir grunnlag for lønnsomhet»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Et sjødeponi i Repparfjord innebærer et arealbeslag så stort at bare reguleringsplanen for Gardemo-utbyggingen er større. Sjødeponiet vil ha negative virkninger på marine naturtyper, fjæresone og zooplanktoner, skriver Cecilie Hansen og Nancy Porsanger i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerSøknad om driftskonsesjon for Nussir-gruve i Repparfjord er nå på høring av Direktoratet for mineralforvaltning. Det meste taler for at denne saken havner på regjeringens bord etter valget. Senterpartiet tar mål av seg å sitte ved det bordet, og svaret på søknaden må da bli nei.

Nussir-saken reiser spørsmål om konsekvensene for miljøet, for eksisterende fornybare næringer og for samfunnsøkonomien. Når konklusjonen på alle disse områdene er negativ er det ikke grunnlag for en Nussir-gruve.

Et sjødeponi i Repparfjord innebærer et arealbeslag så stort at bare reguleringsplanen for Gardemo-utbyggingen er større. Sjødeponiet vil ha negative virkninger på marine naturtyper, fjæresone og zooplanktoner. Bunnfaunaen vil bli slått ut og helsekostnadene ved utslipp av anslåtte verdier tungmetaller er beregnet til å kunne beløpe seg til 50 mill kr årlig.

Laksefisk i en nasjonal laksefjord og gyteområder for kysttorsken vil bli negativt påvirket noe som Havforskningsinstituttet også påpeker. Repparfjord tilhører et større fiskeriområde som vil bli sterkt negativ berørt av deponiet. Det samme er tilfellet for oppdrettsnæringa.

Gruveplanene vil ha dramatiske negative konsekvenser for reindrifta som allerede er under sterkt inngrepspress i området. Viktige og avgjørende beite- og særverdiområder vil gå tapt og flyttleier vil bli stengt. Konsekvensene er så store at vi ikke kan se bort fra at det truer grunnlaget for en reindrift i området som har forutsetninger for framtidig økonomisk utbytte. Det gjør i seg selv tiltaket ulovlig.

Vurderingen av samfunnsøkonomien i gruveplanene viser at det ikke er grunnlag for å hevde at gevinsten av en gruvevirksomhet er større enn de samfunnsøkonomiske kostnadene. Miljøkostnadene og fortrengningen av eksisterende fornybare næringer og arbeidsplasser gjør at vi som samfunn ikke sitter igjen med noen merverdi, men mest trolig med merkostnader. Planene er derfor samfunnsøkonomisk høyrisiko der miljøet, fisket, reindrift og kulturgrunnlag er innsatsen. En innsats internasjonale investorer dessverre ikke trenger ta ansvar for. Derfor må vi som samfunn gjøre det, og da er vi pliktig til å tenke generasjoner.

Gruveplanene er nødvendigvis heller ikke bedriftsøkonomisk bærende. Kobberpriser, dollarkurs og produksjonskostnader avgjør lønnsomheten. Slik priser og kurser har vært de siste årene er det tvilsomt om det gir grunnlag for lønnsomhet. En drift basert på stor usikkerhet i kobberpris og dollarkurs, der prisene de siste tre-fire årene tilsier at inntekter og utgifter vil være lik hverandre, har også en potensiell stor samfunnsøkonomisk kostnad siden risikoen for at driften er kortvarig eller opphører etter få år, eller baserer seg på permisjonsperioder, vil være stor.

Senterpartiet tror på hele Norge og vil videreutvikle et livskraftig næringsliv. Mineralnæringa er en del av næringslivet vi vil videreutvikle, men når ikkefornybar næring truer fornybare næringer er ikke Senterpartiet i tvil om at det er de fornybare næringer som skal prioriteres. Senterpartiet mener at gruveplanene i Repparfjord slik det planlegges i dag ikke kan gjennomføres slik at miljø, eksisterende matproduksjonsnæringer og lønnsomhet ivaretas. Vi sier derfor nei til gruvedrift i Repparfjord.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags