Gamle Tana bru hører til i en nasjonal verneplan

Bildet synliggjør helheten av ny og gammel bru med hver sin historiske betydning.

Bildet synliggjør helheten av ny og gammel bru med hver sin historiske betydning. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi registrerer med både forundring og skuffelse de negative og til dels usaklige uttalelser mot å bevare Gamle Tana bru. Flere uttrykker åpenbar glede fordi den skal rives, noen betegner oss som nostalgikere fordi vi vil bevare den. Noen sier at de nå spretter champagnen når ødeleggelsen starter.

I andre sammenhenger snakkes det om å skape arbeidsplasser, skape bolyst, tiltrekke seg nye etableringer i Tana osv.

Jeg frykter for at de utallige negative kommentarer i denne debatten på ulike Facebooksider og i media ikke bidrar på en positiv måte til å rekruttere ny næringsvirksomhet til kommunen. Fra flere av de politiske partier har reiselivet vært uttalt som et innsatsområde i Tana. Mange venter i spenning på hva denne innsatsen skal inneholde av tiltak.

Fortidsminneforeningen, avdeling Finnmark har i brev datert 31.10.2019 støttet forslaget om fredning av gamle Tana bru som et ledd i styrkingen av krigens kulturminner i Finnmark og kulturminner fra gjenreisningsperioden. Fortidsminneforeningen viser til fredningsforslaget for Tana bru fra Finnmark fylkeskommune datert 06.06.2019.
Det vises også til fredningsforslag fra Lars Erik Bønå, datert 11.1.2019.

En faglig utredning utført av Norsk vegmuseum mener at Gamle Tana bru har høy verneverdi og må bevares!

Grunnen er enkel:

Gamle Tana bru er en del av

Samferdselshistorien

Krigshistorien

Gjenreisningshistorien

Verdenshistorien

Når Statens vegvesen har bestemt seg for å rive, har de kun støttet seg til kommunens negative holdning til å bevare den gamle brua. Den siste tiden har det kommet mange nye faglige argumenter for bevaring, men dagens kommunestyre har ikke fått seg forelagt et slik oppdatert saksfremlegg til behandling. Hvorfor det politisk ledende miljø i Tana ikke ønsker en næringspolitisk debatt om potensialet i den gamle Tana bru, er vanskelig å forstå. I andre kommuner vill oppegående politikere jublet over en slik mulighet.

I både Alta, Kautokeino og Hammerfest jobber de nå oppglødd for å få meridianbuen på FNs Verdensarvliste. Om de ikke får den statusen, har de i alle fall noe som vil tiltrekke seg den moderne tids turister; interessen for historien.

Den røde armé

Flere i Tana synes til og med å bestride at den gamle brua er en del av krigshistorien!
Faktisk hører den til både før, under og etter krigen. Den var en del av riksvegnettet som fullførte RV 50 gjennom hele landet og frem til Kirkenes. Vegen og brua var av felles interesse for vegvesenet og tyskerne.

Det var planer som lå der før krigen. Det var en viktig brikke på vei mot Nordfronten – for å få en sammenhengende veg til forekomster og forsyninger. Finnmark og Norge forble et operativt område gjennom hele krigen. Frigjøringen av Øst-Finnmark 25. oktober 1944, og sprengningen 5. november 1944.

Tyskerne forlot Tana bru 6. november. Den røde armé stanset den 8. november 1944, ved brufestet i Tana. Gamle Tana bru representerer både krigen, slutten på krigen og begynnelsen på den kalde krigen. Men den representerer også noe større: Gjenoppbyggingen av Finnmark og Norge.

Gamle Tana bru med i norsk verneplan.

Det er mange faglige argumenter for at gamle Tana bru burde vært tatt med i norsk verneplan.

Gamle Tana bru er et synlig eksempel på en brutype av norsk spesialitet som er tegnet av en internasjonalt kjent brukonstruktør. Den gamle brua ligger langs hovedferdselsåren E6 gjennom Norge.

Tana i sentrum av Øst Finnmark, er innfallsporten på tur til den Nasjonal turistveg mot Varanger. Reiselivsnæringen er en av verdens mest hurtigvoksende, og det folk vil ha er natur, kulturhistorien og opplevelser.

Skiippagurra Vegmuseum

I Skiippagurra i Tana ligger vegvesenets samlinger med veghistorie lokalisert til Skiippagurra Vegmuseum, etablert etter initiativ fra tanaværingen Inge Fred Dervo. Den gamle brua kunne blitt en del av vegmuseets historie.

Det er ønskelig å styrke innsatsen for dagens museumsmagasin i Skiippagurra sammen med Norsk vegmuseum (NVM), Lillehammer. Å utvikle dette vegmuseet handler om mer enn utvidet åpningstid.

Museet har potensial til å utvikles til et nordnorsk vegmuseum. Vegmuseet vil skape opplevelser og formidling som kan gi alle besøkende kunnskap om veg- og samferdselshistorien i Tanadalen og resten av Barentsregionen. Skal det bli en realitet, forutsettes det en positiv vilje i den kommunale politiske ledelse om å bidra, men ikke som et isolert kommunalt museum.

Ny og gammel bru vil kunne fortelle ulike historier og være landemerker på hver sin måte, og en viktig del av et slikt vegmuseum.

Byggeløsningen løfter frem Statens vegvesen sine bruingeniører. Ved å ivareta den gamle brua ivaretas en etatshistorie der Statens vegvesen hadde en særlig viktig rolle i Finnmark – med betydning både i krig og fred. Dersom gamle Tana bru blir vernet og bevart ivaretar man et kulturminne av denne typen fra gjenreisningstiden i Nord-Norge. Da ivaretar man ikke bare vår kulturarv, men også tysk, russisk og finsk kulturarv.

Reiselivsdestinasjon

Gamle Tana bru ville vært en viktig del av en fremtidig reiselivsdestinasjon, både for Tana og for Øst-Finnmark. Flere har påstått at ingen kommer til Tana for kun å se en gammel bru. Jeg er uenig i en slik forenklet påstand, da Tana og Øst Finnmark har mere reiselivsopplevelser enn bare en gammel bru.

NHO Reiseliv i Nord-Norge har gitt reiselivet følgende definisjon

Sitat:

Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ». In situ er en latinsk frase som betyr på stedet (in = i, situs = beliggenhet).

Tana mister en viktig reiselivsdestinasjon når den Gamle Tana bru er borte. Overnattingsbedriftene i Tana og resten av Øst Finnmark vil tape viktige gjestedøgn, fra et sultent reiselivsmarked. Handels- og servicenæringen får redusert potensiell omsetning. Muligheter for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser blir redusert. Finnmark har nedgang i antall gjestedøgn i perioden 2018-2019, mens Nord-Norge for øvrig har økt sin markedsandel i ferie- og fritidsgjestedøgn.

Ingen skam og snu.

Det er en god gammel fjellvettregel nr. 8. som sier «Vend i tide, det er ingen skam å snu». Utfordrer det politiske flertall i Tana kommunestyre v/ ordfører Helga Pedersen og varaordfører Odd Erik Solbakk om å revurdere sin negative holdning til Gamle Tana bru. La demokratiet få handlingsrom i Tana. Det vil være en politisk fallitterklæring dersom en del av grunnlaget for beslutning om å rive Gamle Tana bru, baseres nærmest på likerklikk og ekkokamre på sosiale medier. Gjennomfør et temamøte for kommunestyret der den gamle brua blir en del av en fremtidig produkt- og reiselivsutvikling i Tana og Øst Finnmark. Og hva med å spørre innbyggerne født og oppvokst i Tana om hvordan de ønsker vi skal ta vare på historien? Hvordan vil de gi våre etterkommere et sted hvor lokalhistorien kan bli både fortalt og vist fram?

Tana har fortsatt mulighet til å gripe inn og handle fremtidsrettet.
Hvis det da ikke er gått personlig prestisje i dette for noen i Tana Ap?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken