«En hyllest til ildsjelen»

ENKEL STI: Ved hjelp av god merking mot toppen, var det enkelt å finne fram til toppen av Urraláš.

ENKEL STI: Ved hjelp av god merking mot toppen, var det enkelt å finne fram til toppen av Urraláš. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Det er ingen selvfølge at noen bruker fritiden sin på å gjøre det enklere for meg å gå på tur. Akkurat som at det ikke er en selvfølge at noen bruker månedsvis på å planlegge en festival eller et marked som skal samle hele bygda en helg, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

UKESLUTTSøndag dro to jeg til Tana da jeg var ferdig på jobb. Termometeret i bilen viste 23 grader da vi parkerte ved flerbrukshallen, endelig var sommeren her, og turfølget mitt og jeg kunne gå lettkledd oppover stien til målet for ettermiddagen: Urraláš. En 300 meter høy topp åtte kilometer fra skiskytterarenaen, med utsikt over Varangerfjorden, Tanadalen, Rásttigáisá langt der borte. Så vakkert. Og så enkelt å finne fram. 

For nede ved skiskytterarenaen står det skilt, Urraláš og perletur, etter hvert deler stien seg, en enkel beskrivelse på internett har fortalt meg at det er best å holde til høyre, men man kan gå til venstre også, det blir ikke feil. Så, en turkasse, og tydelig sti videre, når stien blir borte overtar merkingen, hvite flekker på grå stein, det er kun få meter mellom dem, her har noen drasset med malingsspann og kost for at jeg enkelt skal navigere fram til rett topp. 

Det kan man vel ikke kalle en selvfølge. 

I Tana er det i stor grad bygdelag, idrettslag og ulike foreninger som har stått for merking av turstier. Gjennom årtier har frivillige brukt fritiden sin på å rydde stiene, jevnlig er det trær som har veltet og må fraktes bort, busker som vokser seg for kraftige, stein som må flyttes på, og de har malt røde t-er, hvite flekker, blå flekker, gule flekker med jevne mellomrom i riktig retning, og der stien når et naturlig sluttpunkt, har de satt opp noe som markerer det, kanskje er det bygget en ekstra stor varde, kanskje er varden supplert med en postkasse, og i så fall inneholder nok postkassen en bok å skrive seg inn i, noen tar seg bryderiet med å holde oversikt over hvor mange som går akkurat her. 

Det er jo ganske fantastisk. 

De samme ildsjelene går også sammen for å gi unike turopplevelser til dem som vil være med. Forrige helg arrangerte Torhop og Tarmfjord bygdelag turmarsj, onsdag var det bygdelaget i Skiippagurras tur, og i dag, fredag, er det tid for Oscarsmarsjen, også den i Tana. For en beskjeden startavgift får deltakerne være med på en tur som gir større innsikt i landskapet man beveger seg i, det er pauser underveis, tid til å snakke, kanskje bli kjent med en ny turvenn. Det er ingen tvil om at innsatsen bygdelagene legger ned i dette, både den jevnlige merkingen og de årlige marsjene, er uvurderlig. Terskelen for å gå ut på tur blir lavere når du vet at du slipper å tenke på kart og kompass, og mange finner glede i å gå sammen. 

Og det er ingen selvfølge at noen bruker fritiden sin på å gjøre det enklere for meg å gå på tur. Akkurat som at det ikke er en selvfølge at noen bruker månedsvis på å planlegge en festival eller et marked som skal samle hele bygda en helg. Forrige uke var det Chrisfestivalen i Kjøllefjord, denne helga er det Langnesmarkedet i Tana, og siden går det slag i slag gjennom sommeren, i enhver bygd og by blir det anledning til å samles til felles fest og hygge. Fordi noen vil at det skal gå an, og bestemmer seg for å få det til å skje, bruke dager og kvelder på å organisere, sette sammen program, aksjonere når noen trekker seg, finne løsninger når noe ser håpløst ut. 

Vi andre, vi som går på stiene og smiler fornøyd når vi kan skrive oss inn i boka, vi som stiller oss helt foran scenen på en festivalkonsert, vi som stimler rundt bålet for å spise nygrillet laks andre har både fisket og grillet for oss, vi bør skjenke disse ildsjelene en raus porsjon gode tanker. Også bør vi stille opp. Gå på det markedet. Gå på den festivalen. Gå til den toppen, og sørge for enda et navn i turboka. Det har de fortjent, ildsjelene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags