Folkets røst i demokratier

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) er kritisk til bruk av folkeavstemninger.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) er kritisk til bruk av folkeavstemninger. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) mener at folkeavstemninger undergraver demokratiet.

DEL

Kommentar[ANB] «Populistenes farlige våpen» er overskriften på Tetzschners kronikk om dette i avisen Klassekampen. Bakgrunnen er at statsminister Erna Solberg skal ha uttalt at: «Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgerne tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjør seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper». Statsministeren får kraftig motbør fra lederen i Nei til EU, Kathrine Kleveland.

Tetzschner har flere gode argumenter mot bruk av folkeavstemninger. Han mener disse har en blokkerende effekt, hindrer eventuelle kompromisser og ikke minst fratar velgerne muligheten til å stille noen til ansvar. Han trekker fram britenes brexit som et skoleeksempel. Her fikk ikke velgerne noe klart alternativ til fortsatt medlemskap. Derfor har Storbritannias statsminister et svare strev med å rake kastanjer ut av brexit-bålet.

I Norge er det åpning for å holde rådgivende folkeavstemninger. I moderne tid har det blitt holdt to slike på riksplan, folkeavstemningene om EF i 1972 og EU i 1994. Begge gangene sa et knapt flertall nei til norsk medlemskap. Våre folkevalgte på Stortinget bøyde seg her for folkets røst. Det hører imidlertid med til historien at Senterpartiet ikke ville ha godtatt et knapt flertall den andre veien.

Det har i tillegg blitt avholdt en rekke lokale folkeavstemninger om sammenslåing av kommuner. Disse har i de fleste tilfellene endt med at folket har sagt et klart nei. Som kommunalminister advarte Jan Tore Sanner (H) mot slike lokale folkeavstemninger. Daværende fylkesmann Anne Enger fulgte i 2015 lojalt opp. Den tidligere Sp-lederen og «nei-dronningen» var da forbilledlig klar på at Norge har et representativt demokrati der det velges representanter til kommunestyrer, fylkesting og vårt nasjonale parlament.

Det slår oss at noen politikere vil høre folkets røst bare i saker som «passer» partiets politikk. For tre år siden ville Frp ha folkets råd i spørsmålet om mottak av flere flyktninger fra Syria, mens Helge A. Njåstad (Frp) advarte mot det samme da kommuner skulle slås sammen. I det siste spørsmålet utnyttet for øvrig Sp de lokale nei-stemmene for alt det var verdt.

Folkeavstemninger bør bare brukes i beskjeden grad, og forutsetningen må være at velgerne får to alternativer med kjente fakta å forholde seg til. Folkeavstemninger er et fremmed element i det norske parlamentariske systemet. Den største svakheten er at velgerne mister retten til å holde politikere ansvarlig. Utstrakt bruk av folkeavstemninger er slik sett uansvarlig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags