«Folk flest vet lite om hvor mange samer det er, hvor de er, og hva de bedriver»

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Debatten om samisk framferd i nord har vart lenge, og er ikke over. Det er en debatt med få deltakere, med mange runder over et halvt århundre. Kort fortalt er den om hvorvidt ’samiske rettigheter’ skal stå over alle andres. Det har vært lite oppmerksomhet om tallmessige sider om samer. De finnes i mengder, og de er interessante.

For et år siden kom den 10 utgaven av ’samiske tall forteller’ fra Sametinget. Dokumentet er på ca. 140 sider, med 19 sider tilrådninger og oppsummeringer. I den er det lite tall, men mye kultur. Over 18 sider gis en grundig informasjon om samiske fonogram og joik. Det forteller at det er nær 90 samlinger av samisk joik, men mindre enn 5 på engelsk. Kuriøst, et slags Sapmi 90 – Anglia 5. Musikkdelen avsluttes med: «Spørsmål om kjønnsfordeling av joikene er antakelig en mer ubevisst del av joiketradisjonen. Her kan man tenke seg at moderne joikekomponister og utøvere kunne reflektere over situasjonen, og ved å bli seg dette bevisst kan de kanskje i framtida skape ei mer jevn fordeling mellom mannsjoiker og kvinnejoiker. Mangel på fakta erstattes av fabuleringer.

Samisk teater er omtalt over 20 sider. Det starter uten tall, men med tekst: «Norge ble kolonisert av nasjoner med lignende språk, kultur og religion. Sápmi ble kolonisert av nasjoner med helt andre språklige, kulturelle og religiøse tradisjoner.» Ferske myter er best uten kommentarer. Det samiske teater har ingen historie å vise fram for rapporten forteller: » Samisk scenekunst er veldig nytt sett i global, norsk og samisk sammenheng.» Vi får vite hva de nye teatre koster og hvem betaler. I tiden 2014–2016 fikk de samiske teatre 20 mill. norske kroner hvert år som offentlige tilskudd. Antall besøkende var i de samme år 13’, 9’ og 12 tusen. Antallet produksjoner var 9, 16, og 12 for de samme år; det ble spilt 169, 107 og 136 forestillinger. Billettinntektene var for de samme år hhv. 780’ (2014), 521’ (2015) og 1243’ (2016), de var 4 % av tilskudd. Viktige, nesten eksistensielle, spørsmål stilles: Problematiseringer som ikke diskuteres–eller er de relevante? Satt på spissen kan man si: Hvor mange kvadratkilometer skal vi dekke? Hvor mange lengdekilometer skal teatrene dekke? Hvor mye publikum skal teatrene nå? Er publikumstall viktigst? De to første har relevans for ’sapmi’ som er tynt befolket med få i salen. Det siste er generelt viktig, men ikke om virksomheten i hovedsak blir de betalt over offentlige budsjetter.

Det imidlertid andre tema i rapporten, for eksempel om ’Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon’. Det pr. 2011 avlagt mer enn 50 slike, men en oppadgående trend fra 1990 til 2009, blir brutt med et dramatisk fall i 2010. For dem som ikke kan få nok av sånt så kommer mer, for det anbefales ... at det jevnlig bør utarbeides oversikter/analyser over samiskrelatert doktorgrads-produksjonen ”. Man finner også annet, for eksempel tall om landbruket i nord, og andre tallrekker/ tabeller som er «nyutgaver» av SSB næringsstatistikker som er blitt ’samiske tall’.

Folk flest vet lite om hvor mange samer det er, hvor de er, og hva de bedriver. Alle vet at de samiske områdene, er der det er store avstander og lav befolkningstetthet. Det er derfor interessant å gi noen tall hvor mange de er og hvor de er. Det er kart som viser et ’sapmi’ fra Kobbholmene til Femunden, som kan lede til å tro halve landet nå er ’Sapmi’.

Tall som viser samisk må vi til andre primær- kilder enn ’samiske tall’ forteller. De er i SSB og Sametingets nettsider (valgmanntall). Her finner vi tall som viser hvor mange voksne de er og hvor de bor. Det finnes ikke finnes andre pålitelige registreringer av antallet samer. I 2019 var det 18000 samer med stemmerett til Sametinget. Tilsvarende var det 3.75 millioner (inkludert samer) med stemmerett til Stortinget. Når jeg skriver antall samer så refererer det i valgmanntallet for samer. Tilsvarende for befolkningen gjelder da de med ’røysterett’. (Om man vil ha med ’alle’ så kan man multiplisere tallene med 1,25 som gir et rimelig anslag på befolkningstall og fordeling.)

Valgmanntallet for samer fra 2005 og fram til 2019 viser at antallet har vokst fra 12500 i 2005 til 18000 i 2019. Det er en formidabel vekst, og mer enn hos den øvrige befolkning, og årsaken er at valgmanntallet for samer er åpent for registrering. Det er i nord de bor. I Finnmark utgjør de ca. 15 % av befolkningen, og i Troms + Finnmark utgjør de ca. 6,5 %. Tar man Nordland med så utgjør de 4 %. I Norge er andelen samer mindre enn en halv prosent.

Norge er et tynt befolket land, nr. 177 av 196, med 15 personer pr. kvadratkilometer. Det samiske valgmanntall er delt opp i 7 kretser, hvor krets 2 er samenes kjerneområder, Indre Finnmark, og der er de ca. halvparten av befolkningen. Krets 1 og 3 er øvrig Finnmark og der er det 10 % samer. Troms og Nordland har ca. 2 %. Trøndelag har ca. 3 promille samer. Fra der og ’sørover’ faller naturlig nok ’sameandelen’ brått i den samiske valgkrets 7, med 250 kommuner og andelen samer med stemmerett til sametingsvalget, utgjør ca. 1 promille av alle i sør.

De fleste samer bor i nord, i småbyer/tettsteder i nord eller i tilsvarende nær de største byene i sør. Kommuner rangert etter antall samer, viser at det er 7 kommuner med flere enn 1000 samer. Av de er 5 kommuner i Finnmark, Indre Finnmark, og kommuner som grenser til; samt Oslo og Tromsø. Det er 23 kommuner med mellom 100 og 500 samer, hvor alle, unntatt Bærum og Bergen, er i nord med knapt 4700 til sammen. Blant de finner man Bærum, som har flere samer enn Lavangen. Det er 49 kommuner hvor det bor mellom 30 og 100 samer og der bor det ca. 2500. Det er ca. 280 kommuner hvor det bor mellom 1 og 30 samer, (og 51 hvor det ikke bor samer). De 30 % samerikeste kommuner har 75 % av alle samer. De sametetteste kommuner er Stavanger (87), Oslo (950) og Oppegård (24). Det forteller mest at kommunene er små i utstrekning og ikke har fått spise sine naboer. Som alle andre her i landet flytter samene til byer og småbyer, der treffer de lett kjente, iallfall i Stavanger, som også er den tettest befolkede byen i landet.

Mindre enn en tredel av de manntallsførte samer er under 40 år. Fra 2013 til 2017 økte andelen unge samer (18–20) med 25 %. Det monner lite. Når unge samer flytter så er det nok fra Tolga til Skedsmo og til Alta fra Kauto, og ikke omvendt. Slik blir det færre samer i framtiden, i sameland.
Det finnes kart over et svært sameland som skal vise samelandets utstrekning, men de er fake og luftige fantasier. Det kan slås fast at samene ikke er så mange som mange tror, eller er blitt fortalt. SBB har i sine publikasjoner aldri vært konkret på antallet. Det kan slås fast at samene har aldri hatt og vil aldri få den utbredelse de gjerne viser på kartene. Kartene er fra DUF æraen som brått svant hen på åttitallet–da Aurskog Høland (10 samer) ble oppdaget som DUF område. Kommunesentret er en times biltur fra Oslo. DUF ble til STN som fikk sameflagget over seg. STN har ikke noe med antall samer å gjøre, det er kommuner hvor Sametinget får lov til bruke andre folks penger.

Hva gjør så samene som vi andre ikke gjør. Kjernen i det samiske er reindrift som er beskyttet av loven. Reindrift hører til under Landbruksdirektoratet, som publiserer totalregnskapet for reindriften. De er kvalitetssikret og gir en viss innsikt i næringens økonomi. Det er den ’samiske’ reindrift som utgjør 90 % av næringen, tamreindriften i Sør-Norge utgjør 10 %.

Tallene viser at produksjonsvolum er som det var for 40 år siden, økt med kun 10 % på 40 år. Sysselsetting, målt i årsverk, er nær fordoblet fra 450 årsverk til ca. 900 i samme perioden. Sysselsettings-toppen var i slutten på åttitallet med ca. 1250 årsverk, og 2015 var det 900 årsverk. Kostnadene har i samme periode økt 4 gangen. Subsidier og erstatninger har økt fra 1/8 del av produksjonen i 1975 til å være like 40 år seinere. I årene 1997–2001 og 2011-2014, var støtten til næringa større enn produksjonsinntektene. I sum for 1975–2015 er støtten samlet ca. 80 % av produksjonsinntektene. Det er viktig å stille spørsmålet om det faktisk er mulig å kreve at næringa skal ’lønne seg’. Lønnsomhet kan ikke nås uten en total omlegging av driften. Minoritetene innen reindrift er å finne i fjellene sørpå. Tamreinlagene ’produserte’ 4 ganger mer per årsverk enn samisk reindrift. Statsstøtten de fikk i 2018 utgjorde litt over 30 % av produksjonen. Det er mulig at det kan bli lønnsomt i framtiden.

Til slutt–Samiske formål, sametinget og statsbudsjettet. Det er tall som sjelden belyses, kanskje fordi at det ikke høver seg. Men de bruker mer enn en halvmilliard uten noen særlig demokratisk kontroll, for det store, tause fellesskapet legger ut. Av det går med 140 mill. til Samisk kultur og vern av kulturminner, for det er ’in’ i Sapmi. Svært få, om noen, ser det som sin oppgave å stille spørsmål ved en slik pengebruk. Men det gjelder mye annet i vårt samfunn. De tall jeg har kikket på finner man her: Sametall: Sametinget.no og SSB. Reintall her: www.landbruksdirektoratet.no/no/reindriften

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken