Opp som en ørn, ned som en fjærhaug

292 DAGER I LUFTEN: FlyVikings aller første ruteflyging gikk fra Tromsø til Hammerfest 27. mars i 2017. 12. januar gjennomfører selskapet sin siste ruteflyging.

292 DAGER I LUFTEN: FlyVikings aller første ruteflyging gikk fra Tromsø til Hammerfest 27. mars i 2017. 12. januar gjennomfører selskapet sin siste ruteflyging.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

UkesluttJeg skal innrømme det først som sist. Jeg turte ikke sove ett eneste minutt den natten. Natten til 27. mars 2017 ble natten jeg ble sittende i en vond stol på hotellrommet. Jeg var livredd for å overse de femten-tjue alarmene jeg hadde lagt inn på mobiltelefonen. Allerede klokken 04.07 klyver jeg ut av drosjen utenfor Tromsø lufthavn Langnes. Dette kunne vi ikke gå glipp av. Klokken 05.50 skulle den aller første ruteflygingen til det nye nordnorske flyselskapet FlyViking gjennomføres. Og det var ikke hvilken som helst rute som var først ut, det var en av rutene gründerne bak selskapet hadde størst tro på – Tromsø–Hammerfest.

Allerede i femtiden trippet mange utålmodige og spente rundt gaten der selskapets aller første boarding skulle skje. Det var ikke så mange vanlige passasjerer å se. Faktisk bare to. Resten av følget var presse, eller utvalgte med «VIP RABATT» påskrevet billetten. Da Ola O.K. Giæver Jr. og Stig Thuv kom gående mot gaten ble de nærmest overfalt av media. Alle skulle ha sine minutter, med redningsmennene som skulle sørge for lave priser på steder man normalt måtte grave dypt i lommeboka for å komme seg vekk fra.

Men allerede fra start var ikke alt helt på Giævers side. Utsettelse på utsettelse ble annonsert på skjerm og via høyttaleranlegget. Som kjent er ikke flyplassen i Hammerfest spesielt glad i sidevind, og denne mandagsmorgenen skulle altså vinden blåse så mye «feil vei» at Bodø kunne stikke av med FlyVikings første flyging. I siste minutt snudde vinden i Hammerfest, og VF101 kunne ta av fra Tromsø lufthavn Langnes.

Som seg hør og bør var det lagt opp til stor festivitas i terminalbygget på flyplassen i Hammerfest. Idet hjulene traff den 890 meter lange rullebanen sto kaken klar. Inne i terminalen var mer fintfolk på plass, og det strømmet på med taler og sang. Nå skulle endelig Widerøe få konkurranse, på ruten de lenge har hatt monopol på. Store deler av byen jublet over motet til Giæver og hans kumpaner.

Verken byens befolkning eller tilreisende viste i stor nok grad vilje til å velge det nye tilbudet. Når det ble konkurranse på ruten gikk prisene ned. Og når prisene gikk ned hos den gamle monopolisten, da var det vel ingen vits i å endre gamle vaner?

Stian Eliassen

Men når sangen var slutt og kaken fortært kom brått hverdagen. Og hverdagen, den skulle vise seg å være alt annet enn festlig. Det ble regelrett en skikkelig blåmandag. Verken byens befolkning eller tilreisende viste i stor nok grad vilje til å velge det nye tilbudet. Når det ble konkurranse på ruten gikk prisene ned. Og når prisene gikk ned hos den gamle monopolisten, da var det vel ingen vits i å endre gamle vaner?

Det er ingen som kan fly rundt på mot og kjærlighet. Selv ikke Giæver og FlyViking. Til tross for at de lot månedene gå, forble storparten av de 39 setene i de innleide Dash 8-maskinene tomme.

Mange spør nå hvor det gikk galt. Det er lett å være general når krigen er slutt, også denne gang. Og generaler har det vært mange av de siste ukene. En ting er i alle fall ubestridt; FlyViking valgte å trosse veldig mange utfordringer, om ikke umuligheter, da de bestemte seg å legge ut på denne ferden.

«Det blir en annen vri på et par ting. Vi skal ikke fly baklengs i lufta med halen først, men det blir noen endringer» uttalte Giæver til Nordlys da godkjenningene var i orden i desember 2016.

Og det ble jammen en litt annen vri. Billetter måtte bestilles gjennom noe som kunne minne om en nettside fra en fordums tid. Bestilte man gjennom et reisebyrå dukket ikke FlyVikings lave priser opp i søket reisebyrået gjorde i sine systemer. Reiste du til Tromsø, og skulle videre til Oslo måtte du værsågo hente bagasjen din på bagasjebåndet og sjekke den inn på nytt hos selskapet du skulle reise videre med. Og den første tiden fikk du ikke engang ta med deg mer enn du klarte å stue inn i bagasjehyllen i kabinen.

I en tid hvor kundene søker det enkle, komfortable og sikre bør det ikke være overraskende at dette er blant årsak- ene til selskapet ikke klarte å fylle opp storparten av setene. Tar du med i betraktningen at konkurrenten møtte nykommerens nye og lavere priser, byr ikke regnestykket på store vanskeligheter.

Hvem er det så som har blitt sittende igjen med «svarteper» når FlyViking og Ola O.K. Giæver Jr. kaster kortene? Giæver og hans kumpaner har åpenbart tapt veldig mange millioner kroner på forsøket, og er nok utvilsomt de som merker enden på visa best. Men også kundene vil merke det. I fremtiden har veldig mange reisende nok en gang bare ett alternativ fra den lokale flyplassen. Og la det være klart: det er ikke opplagt at flyselskapet som igjen blir monopolist vil tilby de samme prisene nå som konkurransen uteblir.

For mange er det kanskje tid for litt selvransakelse. Hadde det vært verdt merarbeidet med å bestille billett gjennom nettsiden til FlyViking? Hadde det vært verdt å ta runden innom bagasjebåndet i Tromsø for så å sjekke inn på nytt? Hadde mange nok følt at det var verdt det, så ville kanskje nykommeren holdt ut til «kneika» var passert.

Vi kan i alle fall konkludere med at det ikke mange nok som følte det var verdt det. Sikkert overraskende få, sett i forhold til hvor mange som jublet i medier og sosiale medier etter hvert som FlyVikings ruter ble lansert.

Men la nå ikke selvransakelsen gå for hardt inn. Det er ikke slik at kundene behøver å gå rundt med dårlig samvittighet eller slite med nattesøvnen. Det er åpenbart ikke kundene som skal lastes for at ørnen har falt ned som en fjærhaug.

Ola O.K. Giæver Jr. er en likandes kar, og han vet å skape forventninger og store overskrifter. Men...

Stian Eliassen

Ola O.K. Giæver Jr. er en likandes kar, og han vet å skape forventninger og store overskrifter. Men det er tydeligvis ikke nok for å få et flyselskap på vingene, i alle fall ikke over tid. Selskapet må selvsagt ta skylden for at de ikke kjente markedet og kundene godt nok.

Men de skal ha for motet. De hoppet ut i det, til tross for at de tapte kappløpet om å få en godkjenning på plass for å kunne delta i anbudsrunden om FOT-rutene. De startet ruter, ja mange ruter, til tross for at tidsplanen ble stram for flyparken, som besto av aldrende flymaskiner som for lengst er gått ut av produksjon.

Mye kunne sikkert vært gjort annerledes, også når man så hvor det bar. Kunne man redusert ruter tidligere? Kunne man redusert driften ned til de rutene som hadde noenlunde lønnsomhet, for å holde ut til neste anbudsrunde?

Disse spørsmålene får vi neppe svar på. Etter 292 dager i luften, flyr selskapet i dag sin aller siste reise.

Snipp, snapp, snute så er nok et nordnorsk luftfartseventyr ute.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags