De har klart å male et billede av en person som løy om sitt opphav, og som ikke er fra Somalia, men fra Djibouti. Ett av bevisene er at han snakker for godt fransk, som også er ett av to språk i Djibouti, (men også i mange andre land) De har funnet et billede av en person de hevder er hans bror, og som er i Djibouti. Nå er det vel slik at UDI faktisk dekker til fremfor å opplyse saken. De dekker til at de faktisk skulle ha oppdaget dette for 17 år siden, og sendt guttungen tilbake til Djibouti. Men nei, de gjorde ikke mye av jobben sin i så henseende, og når de faktisk synes å bli tatt med buksa nede, forsøker å laste alt ansvar på 14 åringen. En 14 åring er som kjent under den kriminelle lavalder, og skal ikke straffes, (Strl. § 20, første ledd bokstav a) men det bryr UDI seg lite om. De håpet fortsatt at en seier i retten skulle føre til at deres egen mangel på ferdigheter til å gjøre en god jobb, skulle drukne i papir, og være glemt.

Hvis mannen hadde søkt om arbeids og oppholdstillatelse, med den utdanningen han har, fra sitt hjemland, om det nå var Djibouti eller Somalia, ville han fått dette innvilget uten problemer. Den type personer med slik utdanning, trenger vi fler av her i landet. Men de velger å følge en linje som består i å frata personen sitt statsborgerskap, sin jobb, og alle sine muligheter i fremtiden, for noe han angivelig skulle ha gjort da han var godt under den kriminelle lavalder her i Norge. Bevisene synes særs tynne, som retten legger vekt på, og det er klart at dommeren ikke har mye peiling på forholdene omkring Afrikas horn. Han har nok sin samfunnskunnskap fra tetteste urbane strøk her i Norge, og ikke fra noen land som utviklingsmessig ligger på et middelaldersk nivå. Både folk fra Djibouti og Somalia er preget av sin historie fra Europeisk kolonitid. Djibouti er tidligere Fransk Somaliland, og Somalia var kontrollert av Britene som Britisk somaliland, og befolkningen i begge statene, er somaliere. Grensene mellom landene går gjennom en stor ørken, og er på ingen måte stengt. Folk drar som det passer seg over grensen, og siden pass er noe man bare behøver ved utreise, og i offisielle sammenhenger, så er dette noe en 13–14 åring ville være utrustet med. Dessuten, da han reiste hjemmefra, var det krig i Somalia, og Mogadishu var ikke et sted man dro til for å skaffe seg pass. Når det gjelder Djibouti, har forholdene vært litt roligere enn i nabostaten.

Men sist det var åpen krig der, var i 2008. Franskmennene bidrar militært i Djibouti, og har forsøt å oppnå en viss kontroll, uten å lykkes. Men bortsett fra historien om ett folk som bor i to forskjellige land, og er utsatt for kontinuerlig krig og undertrykkelse, som i Djibouti betyr at bortimot alle opposisjonelle blir fengslet, er det viktige i denne saken, at vi her forsøker å straffe en person for ting han angivelig gjorde i en alder av 14 år, og det skjer da når en FRP minister har lagt litt press på UDI, som da grov opp en gammel paragraf, og utviser en person 17 år etter at han angivelig har løyet til dem, og de løgner de påstår har kommet frem, ble ikke på noen måte sjekket opp med slik iver de viser i dag. Norge skal ta imot både flyktninger og innvandrere som jobber og forsørger seg selv, og ikke er til belastning for samfunnet. Men det synes ikke å gå inn på UDI. De tar tak i det letteste, og håper deres historier blir kjøpt av retten. Hva om de gjorde en bedre jobb i utgangspunktet? Da slapp vi slike utvisningssaker. De kan jo begynne med mulla Krekar, som har mistet fokus, og som Frp lovde skulle være ute av landet straks de kom til makten. Han er her fortsatt, og forsørger ikke seg selv.