«Kanskje det hadde vært lurt om ministeren sendte ut en liten pamflett i forhold til Gestapo-metodene på dette området. Som lærere er vi ikke vante til dette angiver-opplegget»

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Jeg er enig med ministeren i at vi som jobber med barn har et spesielt ansvar, men det er jaggu ikke å få dem til å føle seg utrygge, sørge for at de passer på hva de sier og ikke, eller for å angi dem og foreldrene deres til UDI fordi vi har en mistanke om at de kanskje har vært i land de ikke burde vært i! skriver iFinnmarks spaltist, Randi Breivik.

DEL

RANDI BREIVIK MENERSå var hun der igjen! Med sitt påklistrede smil mens hun oppfordrer oss alle til angiveri. Hvem spør du? Sylvi Listhaug selvfølgelig. Ministeren med den mest misvisende tittelen av alle. Ikke én gang har jeg hørt henne si noe som er i nærheten av inkluderende, tvert imot: Hun fremmer en tankegang som ekskluderer og lager et «vi» og et «dem». Hvor «dem» må passes ekstra på, for blant «dem» er det mye snusk og fanteri og passer vi ikke på, så er det snart ikke en eneste norsk verdi igjen.

Jeg trodde ikke lavmålet kunne bli lavere, men der tok jeg feil. Så jeg skal ikke engang si om dette at lavmålet er nådd, for vi har mange uker med valgkamp foran oss, så det hostes nok opp verre ting enn en oppfordring til å melde fra om vi som gode borgere skulle mistenke en eller annen flyktning for å ha vært på ferie i landet hun flyktet fra.

«Folk bør melde fra til UDI dersom de ser og vet, mener, at personer som har fått opphold i Norge som flyktninger faktisk har vært på ferie i det landet de flyktet fra,» sier ministeren til Dagsrevyen i går. Videre forteller hun at mange har kommet bort til henne i valgkampen og fortalt om naboer eller noen de vet om, som de tror gjør slike reiser. Hun presiserer likevel at det ikke skal være noe angiveri i hytt og pine, men kun når man vet, eller har store mistanker man skal melde fra.

Her trenger jeg litt hjelp, for når er det jeg skal melde fra? Er det hvis jeg ser han der fra Syria med en koffert? Hva skal nå han med den, om det ikke er for å reise noe sted? Eller må jeg få ham i snakk for å fritte ham ut? Kanskje han røper seg, eller jeg får et glimt av flybillettene.

Listhaug sier videre i intervjuet at folk som jobber med flyktningbarn har et spesielt ansvar for å melde fra: «Hvis en lærer hører at et barn har vært i et land der familien har flykta fra, så ville i hvert fall jeg reagert.»

Jeg er enig med ministeren i at vi som jobber med barn har et spesielt ansvar, men det er jaggu ikke å få dem til å føle seg utrygge, sørge for at de passer på hva de sier og ikke, eller for å angi dem og foreldrene deres til UDI fordi vi har en mistanke om at de kanskje har vært i land de ikke burde vært i! Vi har ikke et spesielt ansvar for at foresatte skal føle seg skeptiske til skolen og storsamfunnet, og være engstelige for at barna kan røpe noe som skulle være hemmelig. Eller enda verre: Føle seg urolige i forhold til barnas møter med storsamfunnet, fordi vi som jobber med dem kan misforstå noe, og overivrig melde fra. Så må de bruke timer og uker på å forklare UDI at de besøkte en slektning i Danmark, ikke i Damaskus.

Dessuten: Skal vi lærere melde fra straks vi hører noe som helst, eller skal vi fritte ut barnet først? For å gå fra mistanke til sterk mistanke, mener jeg. Kanskje det hadde vært lurt om ministeren sendte ut en liten pamflett i forhold til Gestapo-metodene på dette området. Som lærere vet vi nemlig at den viktigste enkeltfaktoren for læring, er forholdet eleven har til læreren. Vi er dermed ikke vante til dette angiver-opplegget.

Forrige uke marsjerte nazistene i Kristiansand. Denne uken oppfordrer inkluderingsministeren (jeg kan ikke noe for det, jeg ler høyt hver gang jeg skriver tittelen. Den er som tatt ut av Orwells «1984») til angiveri. Jeg har ikke sett statsministeren uttale seg om det siste, men ved tidligere anledninger har hun gjemt seg bak Frp, og virket å glemme at hun selv er sjefen.

Høyre gikk til valg på «Nye og bedre løsninger» i 2013. Hvis dette er de nye og bedre løsningene, så har de vært forsøkt før. Det endte ikke særlig godt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags