«Det eneste fornuftige er å flytte Hvaldimir. Så får det være at Hammerfest mister sin nye yndling»

POPULÆR: Folk strømmer til for å se Hvaldimir på nært hold når han oppholder seg i havnebassenget.

POPULÆR: Folk strømmer til for å se Hvaldimir på nært hold når han oppholder seg i havnebassenget. Foto:

Det tok ikke lang tid før belugahvalen i Hammerfest fikk status som kjendishval. Nå er det nok.

DEL

MeningerDet er en lørdag i juni. Jeg har akkurat gjort unna dagens joggetur i Hammerfest, jeg har gått fra å glede meg over folketomme stier på fjellet til å manøvrere meg mellom cruiseturister langs havnepromenaden. Alle skal de én vei, alle stopper de ved en flytebrygge i indre havn, og jeg er nysgjerrig, jeg lurer på hva som foregår.

Så kommer jeg på at jeg er i hvalbyen. I byen som har vært rammet av hvalfeber etter at en belugahval inntok havna i begynnelsen av mai. Hvalfeberen rammer også turistene, nå er klokka rundt 12, og matingen er i full gang. Fra en liten båt i indre havn fôres hvalen med fisk, den viser seg over vannoverflaten og gjør tilsynelatende noen triks, langs kaia og på flytebrygga står det tett i tett med mennesker utstyrt med en god blanding av mobiltelefoner og kameraer med telelinser.

«Thank you, that was all for now, we hope you will enjoy your day in Hammerfest,» roper personellet i båten til slutt, på kaia tynnes folkemengden ut, noen blir stående, andre går videre.

Selv går jeg i dusjen. Og irriterer meg over det jeg har vært vitne til.

For er det ikke noe som skurrer når et vilt dyr blir gjort til en turistattraksjon?

For min del startet irritasjonen i dét øyeblikket NRK inviterte til navnekonkurranse. Det skjedde en ukes tid etter at hvalen ble oppdaget av fiskere i Måsøy. De hadde dokumentert den uredde skapningen som fulgte etter båtene, den hadde på seg et stramt seletøy med påskriften «St. Petersburg». Etter noen dager hoppet en fisker i havet og befridde hvalen for seletøyet, nå hadde hvalen kommet inn i Tufjord på Rolvsøy.

«Det var to rundstropper, en festet rundt hvalen framme ved hodet og en bak ved luffene. De var klipset fast med spenner. Da jeg lå i vannet, kom han strykende helt opp på siden, og jeg klarte å nå den fremste spenna og åpne den. Det var god jubel i lettbåten da vi fikk den første av. Den andre selen var lenger ned på sida, det var vanskelig å komme til. Men vi festet en krok i selen. Da vrengte hvalen selen av seg, rett og slett. Da var det enda mer jubel. Da var den fri,» beskrev fisker Joar Hesten overfor NRK Finnmark.

Men var den egentlig det?

De første dagene og ukene var det først og fremst hvalens opprinnelse som opptok folk. Først kom antakelsene om at den tilhørte den russiske marinen. I Aftenposten kunne vi lese at både seler og hvaler blant annet trenes opp ved Murmansk marinbiologiske institutt.

«Så seint som i 2017 skrev The Siberian Times at Russland jobber med å trene hvithvaler til å patruljere militærbaser i polare områder. Ifølge nettstedet tar det omtrent et og et halvt år å trene opp sjødyrene, som så kan tjenestegjøre i den russiske marinen så lenge som 30 år,» skrev Aftenposten 28. april, og viste en video av dyr med tilsvarende seletøy som hvalen i Tufjord.

7. mai ble det sådd tvil om denne teorien, da muligheten for at hvalen kom fra et terapisenter for vanskeligstilte barn ble lansert. Tidligere journalist Morten Vikeby fortalte om sin opplevelse da han besøkte et slikt senter nordvest i Russland i 2008, og mente hvalens oppførsel tilsvarte det han så der.

I slutten av samme måned dukket det opp satellittbilder som fikk ekspertene til å gå tilbake til forsvarsteorien. Bildene skal nemlig vise at den russiske marinen har flyttet hvithvaler til en hemmelig sjøforsvarsbase. Overfor NRK støttet sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt denne teorien.

«Jeg har også sett spekulasjonene i mediene om at den brukes som terapihval. Slik terapi foregår vanligvis i basseng. Hva slags terapi skulle foregå i åpent hav i Barentshavet,» uttalte han til NRK Finnmark.

Diskusjonen om hvalens opprinnelse har gitt oss mer informasjon om hvordan det russiske militæret opererer. Det er positivt. Men der stopper også de positive følgene av hvalens inntog til finnmarkskysten.

For hva godt gjør det at en hval blir til en kjæledegge for en hel befolkning?

Galskapen skjøt fart da NRK inviterte til den nevnte navnekonkurransen 2. mai. 25.000 ga sin stemme, de valgte mellom navn som Hvaldemar, Hvaldemort, Hvalborg, Hvaldort, White Hvalker, White Russian, Agent James Beluga, Hvalgets Kval.

Og Hvaldimir.

Dermed var det gjort. Hvalen hadde fått et navn, og var allemannseie.

Siden har ordfører Alf E. Jakobsen fått tittelen som matfar. Da statsminister Erna Solberg besøkte Hammerfest før sommeren, brukte hun mye tid på kaia med Hvaldimir, matfar Alf fleipet med at hun burde bli dens matmor. Innbringende har hvalen også vist seg å være, for i slutten av juni kunne frivillige fortelle at de hadde solgt kjøleskapsmagneter og buttons for 70.000 kroner. Pengene går riktignok til organisasjonen Norwegian Orca Survei, som står for ivaretakelsen av Hvaldimir, men likevel: Tallenes tale viser at det går an å tjene penger på hvalen.

TREKKPLASTER: Hvaldimir har blitt et trekkplaster i Hammerfest havn.

TREKKPLASTER: Hvaldimir har blitt et trekkplaster i Hammerfest havn. Foto:

Jeg er ikke i tvil om at materne og trenerne i Norwegian Orca Survei gjør sitt beste for å ta vare på hvalen under de forutsetningene havna i Hammerfest byr på. Men er de forutsetningene hvalens beste?

Alt tyder på nei. I mai måned mente forskerne å observere at Hvaldimir var blitt syk. Og denne uka fikk han et blodig møte med propellen på båten den mates fra.

«Hva kan man gjøre? Slik som oss mennesker, kan det være at Hvaldimir nå har lært seg å ikke være for nærme båtpropeller, vi gjør jo ting gjerne en gang for så å finne ut at det ikke var så lurt. Hva om han ikke har lært? Jo, vi kan slutte å bruke båten vår, men det vil fremdeles være mange båter i havneområdet, slik at man vil ikke kunne eliminere den type risiko. Og skulle det være snakk om å flytte Hvaldimir til andre steder, vil man være avhengig av å trene ham til å følge båt. Vi kan bare håpe for det beste, men det er helt klart at man snart må ta en beslutninger om hva som skal skje med han, ellers kan man risikere en trist slutt på historien til Hvaldimir,» skrev en av dem som har ansvaret for hvalen på Facebook etter hendelsen.

Alvorlig talt: Nå må vi ta oss sammen.

Det er åpenbart at det eneste fornuftige er å flytte belugahvalen til et sted som er skjermet for sjøtrafikk. Allerede for to måneder siden uttalte forskere at det beste antakelig vil være å plassere den i et akvarium.

«I utgangspunktet skal de jo ikke være i akvarium, men det er det denne hvalen er vant til. Det kan selvfølgelig hende at den klarer å tilpasse seg det naturlige, men jeg redd at det vil skje som med Keiko, at den vil bli syk. I Hammerfest havn, hvor det er stor trafikk av både store og små båter, kan den fort bli skadet, påkjørt eller sette seg fast i garn. Det er nok ikke heldig at den blir der over lengre tid,» uttalte professor Audun Rikardsen ved UiT til iFinnmark da.

I stedet for å lytte til forskerne, har uke etter uke passert med nye historier om kjæledeggen i havnebassenget. Både sosiale og tradisjonelle medier, min egen nettavis inkludert, har florert med beretninger om møte med hvalen, både turister og innbyggere har fortalt om hvor glade de blir av å se hvalen, hvor stort det er når man oppnår blikkontakt.

Folkens: Det er nok nå.

Vi snakker om et dyr.

Og vi kan ikke la dyrets beste gå på bekostning av vårt ønske om nærkontakt med en i utgangspunktet vill skapning.

Selv fikk jeg totalt avsmak for dyr som turistattraksjon da jeg besøkte et tigertempel i Kanchanaburi i Thailand i 2011, et tempel som ble framstilt som et fristed for en truet dyreart. Det var ikke det. Da jeg vandret blant sløve kattedyr i tjukke kjettinglenker som måtte ta imot kos fra besøkende, var jeg ikke i tvil om at jeg var vitne til et univers skapt blant dem som vil tjene penger på opplevelser vi mennesker har vanskelig for å si nei til. Og i 2016 ble tempelet stormet av politiet, nå er dørene lukket, dyrene fjernet.

Misforstå meg ikke: Leveforholdene til Hvaldimir i Hammerfest kan på ingen måte sammenlignes med tigerne i Thailand. Hvaldimir lever ikke i fangenskap, han har selv svømt vestover fra Russland, han har selv tatt tilholdssted i havna. Sånn sett vil et akvarium i langt større grad være fangenskap, med lukket basseng som hjem. Men det kan forsvares dersom dyret har det bedre der enn i «vill tilstand» i Hammerfest havn.

Det er naturlig å tro at det er tilgangen på mat som gjør at han blir i havnebassenget. Dermed er det vi som mater ham som avgjør oppholdsstedet hans.

Da er det vi som må flytte ham.

Til et sted han blir tatt vare på, uten utstrakt fare for sykdom og blodige propellmøter. Så får det bare være at Hammerfest mister sin nye yndling, at turistene må finne andre mål for vandringen i sentrum.

Det er nok nå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags