Nei til rasering av skolebibliotekene i den videregående skolen – åpent brev til politikerne i Finnmark fylkeskommune

Av
DEL

LeserbrevFinnmark fylkeskommune skal spare et betydelig antall millioner. Når så store innsparinger skal gjennomføres, er det en risiko for at det går ut over viktige tilbud. Det er nettopp dette vi nå frykter skjer med skolebibliotektilbudet i Finnmark fylkeskommune.

Skolebibliotekene er en del av det pedagogiske tilbudet til alle elever og er en svært viktig uformell læringsarena. Færre elever gjennomfører videregående opplæring i Finnmark enn ellers i landet. Desto viktigere at det finnes skolebibliotek med høyt kvalifiserte ansatte på hver skole som kan støtte opp under hver enkelt elev. Rundt halvparten av dem som er i NAV systemet har mangelfulle funksjonelle språkferdigheter som gir store problemer med å klare seg i samfunnet. Skolebibliotekarene bidrar til å bedre lese- og språkferdighetene. De underviser og veileder elevene i hvordan de skal finne, forstå og bruke informasjon fra nett og bøker i sitt faglige arbeid. Det er derfor samfunnsøkonomisk lurt å satse på skolebibliotek. Skolebiblioteket er heller ikke bare elevenes bibliotek, men de er også den enkelte lærers fagbibliotek og en viktig støtte for den enkelte lærer i undervisningen.

Skolebibliotekenes funksjon og betydning har vært igjennom en grundig vurdering og resultatene av denne ble overlevert fylkeskommunen rett før sommeren. Allikevel velger man nå altså å gå videre med planene om store innsparinger på skolebibliotekene.

Den nye arbeidsgruppa som er satt ned har fått følgende mandat:

Forslag til ny organisering av skolebibliotektjenesten i Finnmark fylkeskommune. Herunder:

• Vurdering av hvilke bibliotekfaglige oppgaver som må utføres på den enkelte skole. Herunder hvilke oppgaver som ikke bør/må utføres av bibliotekar.

• Vurdere hvilke bibliotekfaglige oppgaver som kan samles i én enhet og fungere som en bestiller-utførermodell.

• Vurdere hvilke bibliotekoppgaver som kan automatiseres/digitaliseres.

Økonomiske og kvalitetsmessige fordeler og ulemper ved forslaget skal vurderes. Forslaget skal medføre vesentlige besparelser for Finnmark fylkeskommune. Risikovurderinger knyttet til konsekvenser for elevene skal gjennomføres.

Fristen for arbeidet er 1. november. Med en så kort frist blir det tilnærmet umulig med en forsvarlig saksbehandling, eller gjennomføre en troverdig konsekvens- og risikovurdering.

Vi minner om at opplæringsloven sier at det skal være tilgang til skolebibliotek på den enkelte skole. Dette er ikke er noe man frivillig kan velge bort. Forskriftene til opplæringsloven understreker at biblioteket skal brukes aktivt i opplæringen og at det skal være særskilt tilrettelagt for skolens bruk.

Bibliotekene var blant de aller første til å ta i bruk digitale verktøy for å levere best mulig tjenester mest mulig effektivt. I tillegg til bibliotektjenester gjør bibliotekarene også mange andre oppgaver det vil være svært kostbart å sette bort til andre. På de skolene der bibliotekaren er ansvarlig for nettsidene sparer fylkeskommunen mye penger på at dette gjøres av bibliotekaren.

Skolebibliotekene har allerede vært igjennom betydelige kutt rundt omkring på de videregående skolene i fylket, både i stillinger og budsjett. I motsetning til andre deler av fylkeskommunen har skolebibliotekarene vært lojale og holdt god budsjettkontroll. De har i mange år samarbeidet om blant annet felles biblioteksystem, innkjøp, utlån av læremidler, og delt kompetanse i et organisert fagforum og har på denne måten utnyttet økonomiske og faglige ressurser godt. Det er ikke rettferdig overfor elevene at andres overskridelser skal gå ut over dem som trenger biblioteket. Vi mener også det er lite å hente på sentralisering av oppgavene. Skolebibliotekarene må være der elevene er!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags